Må abort fremdeles være tema 8. mars?

Den 8. mars har en lang historie i Norge.

Den første internasjonale kvinnedagen fant sted 19. mars 1911. Denne datoen ble valgt fordi den markerte dagen da den prøyssiske kongen Friedrich Wilhelm IV lovet å innføre stemmerett for kvinner i 1848. Løftet ga håp om likhet, men det var et løfte om at han ikke klarte å holde. Datoen for den internasjonale kvinnedagen ble flyttet til 8. mars i 1913

I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo. I Norge var dagen knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden. Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.

I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars. Kvinnedagen fikk et nytt oppsving og møtte stor oppmerksomhet og interesse. Flere kvinneorganisasjoner deltok, og det ble arrangert tog i byer og på steder i hele Norge.

I forbindelse med det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN. i 1978 ble loven om selvbestemt abort frem til 12. uke vedtatt i Norge. Loven trådte i kraft i 1979. I 2014 fikk dagen igjen stor betydning som politisk kampdag. Protesten mot forslaget om fastlegers reservasjonsrett i abortsaken førte til at flere gikk i tog enn noen gang siden 1970-årene: mellom 10 000 og 15 000 bare i Oslo.

Linda Cecilie Gabrielsen sin bok Entré er tankevekkende. Hun beskriver hvordan det var for en mor og en far å få beskjed på fødeavdelingen om at «dette» aldri skulle skjedd. Fastlegens henvisning om tidlig ultralyd, ble ikke besvart fra sykehuset. Barnet skulle ikke vært født. Moren ble opptatt av å tolke alle blikkene, alle de usagte ordene, alle som snudde ryggen til. Hun opplevde at foreldre som får et barn med funksjonsnedsettelse, blir sosialt straffet når de selv ikke har valgt abort.

Nina Lykke beskriver i boken Full Spredning om hvordan hovedperson, en fastlege, opplevde møte med en kvinne som ville ha abort. Grunnen var at familien hadde bestilt billetter til en eksotisk ferie, og da passet det ikke å få et barn til. Hun ville gjerne ha flere barn, men bare ikke nå.

I boken «Fabrikken» beskriver forfatteren Joanne Ramos om en alvorlig utnyttelse av fattige kvinner sin situasjon ved at de brukes som surrogatimødre. Noen enkle tastetrykk på Google viser at surrogati er en stadig voksende business. Det kan være sårt for mange å oppleve ufrivillig barnløshet. For andre kvinner kan det være yrkeskarriere eller frykten for å skade en velskapt kropp som gjør at de heller vil at andre skal bære fram barnet.

Abortspørsmålet henger sammen med mange andre store spørsmål. En må spørre om det fremdeles burde være hovedparole på kvinnedagen.