Verdidebatt

Blankpuss San Remo-avtalen!

The history of the land is Jewish, not Palestinian» av Dr. Yechiel Shabiy, utgitt 24. februar 2020 på BESA Center, er en vitenskapelig fremstilling av det mest betente internasjonale politiske problem i de siste hundre år, rettere sagt siden San Remo-konferansen i 1920.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Avtalen som ble resultatet av denne konferansen, ble underskrevet i 1922 av representanter for tre av de fire seierherrene i Første verdenskrig. USA var ikke til stede på konferansen og heller ikke ved underskrivingen av avtalen to år senere. Landet var ikke medlem av Nasjonenes Forbund som tok inn San Remo-avtalen i sitt charter. Da etterfølgeren, De forente nasjoner, ble opprettet i 1945, overtok den nye verdensorganisasjonen alle internasjonale avtaler i sitt charter av sin forløper. Bare på ett geografisk område i Midtøsten har De forente nasjoner ikke vært villig til å akseptere den rettsgyldige avtalen fra 1922. Man kan lure på hvorfor.

Storbritannia er skyldig i dette sviket overfor all verdens jøder, som ennå ikke har fått landet de ble lovet i San Remo.  Syria, Jordan og Libanon derimot har eksistert, om ikke i beste velgående, så i hvert fall eksistert som nasjonalstater i følge de avtaler som, stort sett, ble bestemt på konferansen. Det er interessant å se hvordan det internasjonal samfunn takler denne forskjellsbehandlingen. Ingen stater, heller ikke Israels arabiske nabostater, kan benekte at San-Remo avtalen fremdeles eksisterer, men de fleste hevder at siden den ikke har blitt tatt hensyn til på mange år, har den gått ut på dato. De fleste land målbærer visst dette synspunkt, også Norge. USA har våknet opp av sin dvale, og president  Trump støtter langt på vei den israelske høyreside som går inn for annektering av Judea og Samaria.

Det burde ikke forundre noen at israelerne nå pusser støvet av denne hundre år gamle avtalen og ber rettslærde jurister i det internasjonale samfunn ta tak i urettferdigheten som har blitt begått mot det jødiske folk. Hvis San Remo-avtalen får den plass den fortjener på linje med andre avtaler, burde det ikke være et stridsspørsmål i den israelske valgkampen om Israel har rett til å annektere den såkalte «Vestbredden».

Alle som fremdeles er i tvil om lovligheten av et slikt grep som den israelske, politiske høyreside, representert ved det religiøse sionistpartiet Yamina, har vært den fremste pådriver for, bør lese Dr. Yechiel Shabiy sin kortfattede avhandling som ble nevnt i innledningen av mitt innlegg. Hadde den foreligget i norsk oversettelse, kunne den ha snudd  opinionens syn på israelsk innenrikspolitikk. Yamina hadde  svært gode kort på hånden.når partiet gikk ut i valgkampen med slagordet: Annekter!

Det er et tankekors at i den israelske befolkningen er motstanden mot annektering av de bibelske landområdene Judea og Samaria nesten like stor som  i den vestlige verdens politiske venstreside, det vil si nesten 50%. I den israelske valgkampen var dette problemet likevel blant de mest omdiskuterte. Statsminister Netanyahus erklæring om at han aktet å innlemme Jordandalen vest for elven Jordan i Eretz Israel hvis han gikk seirende ut av valget, var kanskje grunnen til at han slo Gantz.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt