Dag Herbjørnsrud

4

Usant om muslimer fra Rieber-Mohn

IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn bør ta på alvor de tall vi har om antisemittisme.

Publisert: 4. mar 2020

Min Vårt Land-kronikk «Sekulær intoleranse truer Norge» (18.02.) provoserer. For den siterer samleindeksen i Holocaustsenterets 2017-rapport, som viser at norske muslimer ikke er mer antisemittiske enn andre nordmenn. Og den gjengir funnene i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) 2015-rapport, utarbeidet da Geir Barvik var direktør.

IMDi-rapporten viser at 24 prosent av de spurte blant nordmenn flest er «skeptisk til personer med jødisk tro». Mens dette «kun» gjelder 11–19 prosent av de spurte innvandrerne fra de «muslimskdominerte» landene Bosnia, Somalia, Pakistan og Irak.

I sitt «Sammendrag» konkluderer IMDi dermed: «Blant innvandrere fra muslimske land og norskfødte barn av innvandrere, er det færrest som er skeptiske til jøder. De fleste som er skeptiske til personer med jødisk tro, er også skeptiske til personer med muslimsk tro.»

Men tidligere Ap-politiker Libe Rieber-Mohn, i 2016 utnevnt til IMDi-direktør av Sylvi Listhaug, misliker at jeg siterer rapporten. Dette viser hun i innlegget «Oppklaring om Imdi-tall rundt jødehat» (25.02.) (Her kan det presiseres at verken IMDi-rapporten eller undertegnede omtaler «jødehat» – kun «skepsis» til jøder.)

I sitt politiserte innlegg påstår Rieber-Mohn at jeg mener tallene «beviser» at «innvandrere fra ­muslimske land er mindre skeptiske til ­jøder». Nei. Jeg skrev ikke noe om «beviser». Snarere var min kronikk en tilbakevisning av de som misbruker statlige rapporter for å spre usanne anklager om at muslimer er «smittekilden» for antisemittisme i Norge.

De statsfinansierte rapportene fra IMDi, HL-senteret og Perduco (2011) viser at jødehatanklagene mot norske muslimer ikke har vitenskapelig belegg. Derfor skrev jeg: «Forskningsrapportene gir altså ingen grunn til å anklage spesielt muslimer, eller unge innvandrere fra muslimske land, for jødehat.»

Rieber-Mohn reagerer og kverulerer, i likhet med HL-senterets Christhard Hoffmann, kun når rapporter siteres på faglig vis og når myter da tilbakevises – men ikke når TV 2, Kjetil Rolness og Aftenposten sprer usannheter om norske muslimer og «jødehat».

Rieber-Mohn påstår så at IMDi-rapporten tar «tydelige forbehold». Men i forordet til 2015-rapporten poengterer daværende IMDi-direktør Barvik at IMDi første gang har «gjennomført undersøkelsen også i representative utvalg av ti ulike innvandrergrupper, samt norskfødte barn av innvandrere».

Som en kontrast påstår Rieber-Mohn nå at rapporten tar forbehold på grunn av «skjev­heten i utdanningsnivå». Men hun unnlater å si at det i IMDI-rapporten kommer frem at skjevheten kan skyldes mangelfull info hos SSB. Utdanningsskjevheten er uansett større hos innvandrere fra Danmark enn hos de fra muslimske land – og hennes argument blir her irrelevant.

Så antyder Rieber-Mohn at respondenter flest fra Somalia ikke er muslimer: Man «vet derfor ikke om det er ­kristne, ­ateister eller muslimer fra (…) ­Somalia som har besvart undersøkelsen». Igjen viser dette at hun ikke har lest hele rapporten (fra figur 12a), noe som ville vist henne at det nok er en del muslimer blant respondentene fra Somalia. Det gir grunn til bekymring når integreringsdirektøren gir uttrykk for så lite kunnskap om dem hun er satt til å integrere.

Til slutt undergraver Rieber-Mohn forgjenger Barviks ord ved hevde at «for få» somalisk-norske besvarte undersøkelsen. Men mye av årsaken til manglende kontakt skyldes uoppdaterte adresser, ikke «somalisk motvillighet». Over en femtedel av de fra Iran besvarte spørsmålene, omtrent likt med de fra Polen.

IMDi-rapporten viser til Ottar Helleviks fagartikkel fra 2015 og påpeker at det sentrale ikke er svarprosenten som sådan, men at det ikke blir utvalgsskjevhet. IMDi-funnene er i samsvar med også andre faglige undersøkelser av muslimer i Norge, og de avgitte svarene synes således kunne være representative.

IMDi-direktøren får bestemme seg: Enten trekker hun tilbake 2015-rapporten. Eller så får hun forholde seg funnene i den.

Dag Herbjørnsrud er forfatter av «Gå inn i din tid» (2019) og initiativtager til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere