Arne Øgaard

30

Klimaoppropet må videreføres

Teologens klimaopprop er et nødvendig varsel, men ikke nok til at det vil komme konkrete endringer.

Publisert: 2. mar 2020

63 teologer har stilet et klimaopprop til regjerningen ved Erna Solberg. Teksten er velformulert og ender i fire klare krav. Paris-avtalen må oppfylles, oljeleting må avvikles og produksjonen utfases, rask omstilling til fornybar energi og miljøvennlige arbeidsplasser og til sist, hjelp til utsatte folk og samfunn.

I tillegg inviterer de 63 til etisk refleksjon og samtale om ti punkter. Skjønt disse punktene ligner også krav da de er preget av ordet må. Det er prisverdig at folk i kirken viser engasjement i viktige samtidsutfordringer. De har klart å erte på seg Sylvi Listhaug, men dette er ikke partipolitikk. Vi må alle vise ansvar i en situasjon hvor selve skaperverket er truet. Som prester må de formulere seg med forsiktighet. Det har jeg respekt for, men det er også viktig å være bevisst at to av de viktigste utfordringene ikke er omtalt i oppropet.

Selv om det skjer mye positivt for å redusere Norges klimautslipp, går det veldig sakte. Det er svært langt igjen til vi kan oppfylle de fire kravene. Hovedårsaken er at vi er fanget i et økonomisk system som er basert på kontinuerlig forbruksvekst. Stopper veksten, kan hele systemet bryte sammen. Vi trenger derfor å begynne en samtale om hvordan vi kan utvikle en mer fremtidsrettet økonomi. Kommunistisk planøkonomi er ikke et alternativ, men et viktig skritt i riktig retning kan være å erstatte konkurranse med samarbeid. I professor Ove Jakobsens siste bok Økologisk økonomi, henviser han til 40 ulike økonomer og tenkere, som påpeker at dette vil være nødvendig. I denne boka finnes også andre forslag til hvordan et nytt økonomisk system kan bygges opp. I min bok En tredje vei, er mange av de samme tankene fremstilt ut fra en mer praktisk synsvinkel.

I et av prestenes ti punkter påpekes det at endringene ikke må føre til økt ulikhet. Et nytt økonomisk system bør snarere føre til økt likhet. Vi lever i et system hvor stadig større summer samles på noen få hender. Dette innebærer en uheldig maktkonsentrasjon. Det å bli rik fremstilles også ofte som et noe en bør strebe etter, men materiell rikdom fører ikke nødvendigvis til et bedre liv. Snarere kan mye av det destruktive i vår verden føres tilbake til dyrking av mammon.

Velferd forbindes i dag med høyt forbruk av energi og materielle ressurser. Det er derfor viktig å vise at vi kan oppnå en høyere velferd med et lavere forbruk. Det er ikke flere ting og reiser vi trenger, men omsorg, kulturelle impulser og mening.  Det overrasker meg derfor at en gruppe prester ikke har med grunnleggende livsverdier i sine samtalepunkter. Snakker ikke kirken lenger et språk som kan inspirere til en utvidet virkelighetsforståelse? I et samfunn som er gjennomsyret av troen på at det materielle er det eneste reelle, er det ikke så merkelig at livspraksisen er preget materielt forbruk.  For oss som har erfart eller er overbevist om at virkeligheten er noe mer enn materie, er det lettere å finne verdier og impulser som gir kraft til et mer nestekjærlig liv både i forhold til våre medmennesker og naturen som helhet.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere