Therese Egebakken

7

Når skal samfunnet brette opp ermene for menneskelivet?

Publisert: 3. mar 2020

Lørdag 29.februar kunne vi lese om 16 «overlevere» i nettavisen til VG. Dette er mennesker som har overlevd et forsøk på å ta sitt eget liv. Det gjør sterkt inntrykk å lese deres historier, og er vondt å vite at det finnes mange hundre flere i landet vårt med de samme erfaringene i sann nåtid.

Selvmordstanker er ikke synlige i seg selv for omgivelsene, men personer som sliter med disse tankene burde for samfunnet i 2020 være svært synlige. Ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, begikk 674 mennesker selvmord i 2018. Det er 674 menneskeliv for mange.

Et menneskeliv er uendelig mye verdt uansett. Det finnes ingen målestokk for menneskeverdet.. Allikevel klarer ikke samfunnet vårt å hindre at noen til slutt kommer dit i livet, at en velger selvmord som eneste utvei fra de smertene en lider.

Hvis du i dag brekker et ben, får armen ut av ledd, begynner å blø eller opplever andre fysiske skader, så får du hjelp med en gang. Helsevesenet bistår deg samme dag. Men hva skjer om du pådrar deg en psykisk lidelse, eller opplever andre psykiske utfordringer? Da skjer det svært lite. Lang ventetid hos helsesøster, psykolog eller annen behandler er ofte lenger når skaden er usynlig. I tillegg finnes alle de menneskene i befolkningen som aldri blir oppdaget i det hele tatt med sine usynlige plager, hva med dem da?

Psykisk helse er livsviktig. Derfor må opptrappingsplanen for psykisk helse følges. Skolehelsetjenesten må utvides. Unge med psykiske plager skal ha rett til umiddelbar kvalifisert helsehjelp. Og undervisning rundt psykisk helse må bli bedre. Derfor skal lærerutdanningen inneholde en grunnleggende opplæring om psykiske lidelser.

Samtidig som at psykisk helsehjelp må bli mer tilgjengelig, må vi sikre at vi skaper et samfunn hvor det er plass til alle. Derfor må alle behandlede pasienter få et godt ettervern for å hindre tilbakefall.

Vi som samfunn og medborgere kan også bidra. Alene kan vi ikke redde verden, men om du spør Ola Nordman om hvordan det går, kan du redde hans verden. Nå må vi som samfunn for alvor brette opp ermene for menneskelivet, si aktivt ja til bedre helsetilbud og -oppfølging! Vi har ikke råd til å miste noen.

 

Therese Egebakken, fylkesstyremedlem Rogaland KrFU

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1302 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
20 dager siden / 1227 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
26 dager siden / 1213 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
2 dager siden / 1058 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
12 dager siden / 854 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 568 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 562 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere