Trenger vi menighetene?

I løpet av våren vil Stortinget fastlegge viktige deler av ordningene i  trossamfunnet Den norske kirke. Kirkerådets leder, biskopenes fung presses og KAs leder er alle opptatt av at Stortinget gir bindende bestemmelser for valgordning og deler av kirkens organisering.  Ingen av de tre kirkelige instanser er opptatt av menighetenes plass i dette mønsteret selv om de bedyrer at de er opptatt av det kirkelige demokrati.

Det har vært nedslående å registrere at Kirkerådets fokus konsentreres om Åpen Folkekirke og deres særinteresser, og ikke tar initiativ til å  ivareta kirken som åpne, inkluderende menigheter der alle skal kunne finne seg til rette og oppleve at de har innflytelse. Kirkerådet må arbeide for at fleksibilitet og lokal innflytelse  ivaretas i den nye organisasjon.

Derfor er det ikke bra at organiseringsdebatten i kirken handler om toppen, og ikke begynner med bunnen. Men er ikke lokale valg bunnen? Vil menighetene ha valg knyttet til offentlige valg, så la dem det. Vil de organisere det på en annen måte som de selv syns er bedre, så la dem det. Dette må menighetene få mene noe om!

Det er menighetenes samling om gudstjenesten og hverdagens mange aktiviteter for barn, unge, voksne og eldre som skaper menighetene, og inneholder trosopplæring og et mangfold av kulturaktiviteter.  Dette holdes i gang av dedikerte ansatte og et mangfold av frivillige. Kirkeråd eller bispemøte har liten mulighet til å styre dette. Verdiene skapes av lokale aktiviteter - både materielt og åndelig.

I en organiseringsdebatt må mønsteret være at lokale ideer, tiltak, skapende personer ivaretas og brukes oppover i organisasjonen. Ta kontakt med landets menigheter og spør hva de mener om organiseringen opp til bispedømmenivå.  NB Det er menighetene som må tilskrives, ikke Fellesrådene, som har en forkludrende særinteresse i denne saken.

Dag Brekke, tidl leder av fellesråd og menighetsråd