BISKOPENES DÅPSBREV

Byfuglien og resten av bispekollegiet trenger ros - ikke ris.

En del av kritikken til biskopenes dåpsbrev var alt annet enn konstruktiv. Den var til tider direkte uforskammet og gikk, av noen kritikere, direkte på personer i bispekollegiet.

Professor Mjaaland sa i Dagsnytt 18, 9. januar i år, at han mente biskopene hadde et viktig anliggende å formidle da dåpen er viktig. Han mente de skulle forfattet en god tekst som både var folkelig og hadde et godt teologisk poeng. Han sa «i stedet ble det en tekst som ikke hang sammen foran og bak, var full av floskler, og endte opp i plattheter og selvfølgeligheter. Den ble banal, arrogant, overfladisk, og mange av prestene mente det ble pinlig å lese den opp i kirkene». Han sa videre at «teksten var pompøs, uberegnelig, belærende og en av de teologisk svakeste han hadde sett på lenge». Litt mer ydmykhet fra teologiprofessoren hadde gjort seg. For hvem er han til å dømme?

Andre kritikere fastslo det blant helt vanlige mennesker i Dnk fantes mye større kompetanse enn innenfor bispekollegiet på alle områder av teologien. Ingen av biskopene hadde publisert vitenskapelige artikler de siste 5 årene, de fleste ikke i det hele tatt.

Den kritikeren som provoserte meg mest hadde merket seg verken preses eller de øvrige biskoper, kanskje mot ett unntak av Oslos biskop, er blitt det p.g.a sine faglige meritter. Av den grunn mente han biskopene for fremtiden burde opptre mindre arrogant enn preses gjorde i et program fra Dagsnytt 18. Han fortsatte med å si biskopene i stor grad burde benytte seg av teologfaglig og kommunikasjonsfaglig kompetanse før de neste gang sendte ut et nytt brev til menighetene. Avslutningsvis stadfestet han kun en av biskopene hadde en doktorgrad.

Flere innsendere mente biskopene hadde hatt en workshop og fått noen til å sende ut et uredigert referat, og at de selger dåpen på billigsalg.

Jeg anbefaler ovennevnte kritikere å lese og lære noe av de konstruktive innleggene på Vårt Lands verdidebatt. Innleggene til Trond Bakkevig, Sunniva Gylver og Espen Ottosen hører til disse. Her leser vi konstruktiv kritikk som ingen i bispekollegiet ville kritisert.

Biskop Byfuglien har rett

Biskop Byfuglien har rett i sine kommentarer til kritikken. Hun påpeker flere ganger at det var hvordan enkelte kirkelig ansatte omtalte kirkens biskoper i det offentlige rom som hun reagerte på, ikke kritikken i seg selv. Hun sier selv at all konstruktiv kritikk vil bli lyttet til, diskutert og tatt på alvor av bispekollegiet. Ytringsfriheten skal selvsagt respekteres. Det er vanskelig å skjønne at skolerte personer kan komme med slike våsete og usaklige bemerkninger. Det er derfor på sin plass at slike utsagn blir drøftet. Det er jo ikke kritikken av dåpsbrevet hun vil til livs, men den usmakelige omtale av biskopene, blant annet deres ballast i forbindelse med deres teologiske utdannelse.

En annen som har misforstått avgåtte preses, er Roald Iversen. Han refererer hennes: («merkelige avskjedsreplikk») som han kaller den, utsagn i Vårt Land 11.2 hvor hun skal ha sagt at prestene i Dnk framover må sørge for å opptre mer lojalt mot kirkens ledelse (særlig biskopene) enn de gjør i dag. Videre skal hun ifølge Iversen ha sagt: «De kraftige reaksjonene ville bli fulgt opp hvis hun hadde vært en del av bispekollegiet.» Dette stemmer ikke da han siterer henne uriktig.

Biskop Byfuglien hadde fullstendig rett da hun bemerket at en del av ytringene som ble fremsatt ga grunn til å reflektere over hvordan kirkelige ansatte omtalte kirkens ledere i det offentlige rom. Det var ytringene og ikke brevets tekst som ville bli fulgt opp. Karakteristikker som ullent, arrogant, overfladisk og uferdig av et brev som 12 biskoper hadde utarbeidet og var enig i, synes hun ikke var veldig konstruktivt.

Det er interessant at Professor Mjaaland etter hvert forsøker å bortforklare seg litt med å kalle kritikken for «satire». Personlig så tenker jeg at han kanskje har innsett at kritikken var litt upassende…

Dåpen en gave

Som Lutheranere må vi fortsatt følge Jesu ord i misjonsbefalingen og bære barna til dåpen. Der mottar de Den hellige ånd, Guds nåde, samtidig som de blir Guds barn og medlemmer i den verdensomspennende kirke. Kirkens dåp er åpen for alle som ønsker det uten nærmere kvalifisering eller vilkår. Vi må også anerkjenne andre kristnes dåpssyn da ingen har monopol på Sannheten. Den er ikke ensartet. Det går godt an å leve i et uenighetens felleskap.