Geir Husveg

17

Maten burde beslaglegge en vesentlig høyere del av inntektene

Virkemidler som står til myndighetenes disposisjon, har store muligheter til å bidra til styring av norsk forbruk. Sukkerforbruket er en suksess-historie. Man ser ut fra befolkningsutviklingen at innen overskuelig framtid blir det sannsynligvis vanskelig å mette verdens befolkning. I kjøttproduksjon får man tilbake ca. 30 % av den tilførte energien. Hvis man vil optimalisere bruken av de tilgjengelige ressursene, vil et vegetarisk kosthold strekke maten langt lenger enn en kjøtt- diett.

Publisert: 1. mar 2020

Mitt inntrykk av den nåværende situasjonen, er at ingen strengt tatt burde trenge å sulte. Hovedproblemet ser ut til å være fordeling og kasting av mat. En uutnyttet strategi er økonomiske insentiver. Hvis vi var villige til å bruke en vesentlig høyere del av inntekten på det daglige brød, kunne det styre mye av arbeidsinnsatsen i verden mot matproduksjon. (Det er ikke etisk høyverdig å presse prisene mest mulig ned.) Alle plener kunne gjøres om til kjøkkenhager. (Nå tenker jeg som en kommunistisk diktator). Vi har potetsorter som er immune mot de fleste potetsykdommer. Vi kunne overflødiggjøre en hel del investeringer i infrastruktur, hvis vi brukte de mest resistente sortene. Korndyrking i nord-Norge ble innført med tanke på øl-brygging (Øl er ikke et primær-behov). Bygg var i eldre tid en bærebjelke i kostholdet. Dyrking av bygg er mulig i store deler av landet. Rug har en gunstig glykemisk indeks. Havre skal være sundt. Min far dyrket havre i en del år. Det ene året ble det aldri tørt nok til å få avlinga i hus. (Jæren har ofte våte høster.) Narkotika er et felt som det nytter med økonomiske intensiver. Man har prøvd å hjelpe opiumsprodusentene til å leve av annen jordbruksproduksjon.

For tiden er det tilstrekkelig store gresshoppesvermer i Øst-Afrika til å gjøre kål på årets avlinger. Kirkens nødhjelps fasteaksjon er i år lagt til 29.-31.mars (Den har fokus på å bidra til tilgang til rent vann for flest mulig mennesker.) Jeg venter hungersnød i Øst-Afrika til høsten og vinteren. Det er antakelig nok tilgjengelig mat på verdensmarkedet til at nødhjelps-organisasjonene kan lindre den verste nøden,- hvis vi hjelper dem med penger. På sikt er en omstrukturering av menneskehetens innsats i retning av matproduksjon et bedre hjelpemiddel enn nødhjelp. Det har vært nevnt på Tv at Nord-Korea kunne maktet å avverge en sult-katastrofe for noen tiår siden hvis de hadde droppa atomvåpenprogrammet. Mange har hevdet i forbindelse med klima- endringene, at temperaturøkning rammer matvareproduksjonen. Innsats for å redde klimaet, er innats for å mette verdens befolkning.  

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
17 dager siden / 1208 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
23 dager siden / 1205 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
5 dager siden / 962 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
9 dager siden / 848 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 616 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 573 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere