Terje Haugom

6

Hvorfor orgel-splid?

Publisert: 25. feb 2020

  La meg først kaste lys over orgel-situasjonen i kirker verden over. Så vel i Europa som på det amerikanske kontinent brukes orgelet som kirkens hovedinstrument. Historisk sett er det pipe-orgelet som har rådet grunnen, ettersom det var det eneste alternativet – fram til 1930-årene. Det var oppfinnsomme munker som på 300-tallet e.Kr. eksperimenterte, og videreførte prinsippet fra sekkepipen – som igjen var en videreføring fra benfløyter – Tibias. Dette har kirkemusikere lest om i sin utdannelse.

         Altså var det oppfinnsomheten hos intelligente munker som endte opp med de første primitive orgler – basert på peis-puster-prinsippet, vindlade, trefløyter, og ventiler som ble aktivert av trestykker (tangenter), og var en 2-manns-jobb. Etter hvert vokste oppfinnelsen, og på 1200-tallet autoriserte pave Gregor den store orgelet som kirkens hoved-instrument. Musikeren spilte, og belg-trøerne sørget for luft. Prinsippet var basert på det faktum, at luften i pipene ble satt i bevegelse, og resonansen i røret ga hørbar lyd – variabel etter pipens lengde, diameter og materiale. Hoved-stemmen i orgelet var – og er – Principal, som var den videreførte benfløyten. Senere kom andre stemmer til, som skulle være etterligninger av klangfarger i selvstendige instrumenter – som trompet, obo, fagott, skalmeie, french horn osv. Et pipeorgel er egentlig satt sammen av EN original-stemme, og mange imitasjons-stemmer.  For det er ikke en virkelig trompet, fagott, obo osv.

          Så kom elektrisiteten, telegrafen, telefonen, elektrisk lys, og – elektrisk vifte som foret orgel-belgene med luft. Og oppfinnsomheten gikk lenger. Kunne man lage lyd ved hjelp av elektrisitet, radiorør og høyttalere? Urmakeren Laurens Hammond laget el.klokker, og eksperimenterte med det som i 1935 ble det første, funksjonelle el.orgel – tonehjuls-orgelet med levende toner fra spinnende tannhjul framfor hver sin el.magnet, og via rørforsterker og høyttalere ble klangen så lik pipe-orgelet, at en seriøs test i katedralen i Chicago – med 50 fremstående kantorer til stede – fastslo at Hammond-orgelet ble godkjent til kirkebruk på lik linje med pipe-orgelet. Og mange av de 70.000 kirker og katedraler verden rundt, som anskaffet nyvinningen, har dette fortsatt som hoved-orgel. Vi snakker om foreløpig levetid på ca. 80 år – og i full drift! Mange pipe-orgler utrangeres lenge før det – ofte pga. dyrt vedlikehold.

           Det foreligger ingen traktat i verden som forbyr dyktige mennesker å skape nye måter å gjøre ting på. Ikke nødvendigvis for å forbedre, men skape nye, funksjonelle, fleksible og rimeligere løsninger – f.eks. innen området musikk-instrumenter. Vi fikk el-gitarer, el-pianoer, mikrofoner, forsterkere – alt i musikkens tjeneste, med nytenking og variasjon. Det var ingen grunn til at det ikke skulle forskes og utvikles også på orgelets område. Vi fikk en periode i 60- og 70-årene med elektroniske orgler, både modeller for hjem og kirke. Så gikk oppfinnsomme ingeniører videre, og med data-alderen fulgte digital-teknikken. Også her gikk man i gang med ekstremt gode løsninger for å dekke kirkens behov med alternative, digitale løsninger. Og i dag finnes fortsatt orgel-byggere som lager sine instrumenter etter «gammel» oppskrift – dog med enten mekanisk eller elektrisk spillebord, - og høyt respekterte orgel-byggere som bygger kirkeorgler med vår tids digitale teknologi. Kirkemusikere over hele verden har i dag fantastiske valgmuligheter til å musisere på så-vel de «gamle» som de «nyere» instrumenter, hvor orgel-klangen er så godt ivaretatt, at det er en gedigen overdrivelse å påstå at en hører tydelig forskjell. Det er faktisk også stor forskjell på pipe-orgler! Og kirkene benytter allerede digitale tale-anlegg, forsterkere, høyttalere, prosjektører osv. Hvorfor ikke musikken, da?

           Og nettopp der er vi ved orgel-splidens kjerne: Når svenske, finske, danske, tyske, engelske, polske, franske, amerikanske (m.fl.) organister trives i hverandres selskap, spille på hverandres orgler – uansett gammel eller ny teknologi, - og trives godt med det, - HVORFOR er det en slik kunstig splid blant norske organister på dette området? Det er dem som bare vil spille på pipe-orgel, dem som trives godt med digitalt, og dem som fint kan spille på begge typer! Til dem som sverger til pipe-orgelet vil jeg si: Kom ned fra den høye hest! Nærm deg, se, lytt, prøv – og opplev! Bli kjent med orgelet du tar avstand fra! De beste digitale orglene vil by på herlig orgelklang, variasjonsmuligheter i et registeromfang du bare kan drømme om ved pipe-orgelet, frihet til plassering i rommet, på galleriet, og – se for deg orgelbyggerens originale høyttalere bak den evt. gamle fasaden. Det som gjør at en del tar avstand fra digitalt kirkeorgel, er forutinntatt, mangel på reell kunnskap, angst for kollegers baksnakk, og rett og slett prestisje. Når musikkopplevelsen hos menigheten er den samme, er det da bedre å traktere et orgel til 12 millioner, enn et større med langt flere muligheter til 400.000.-? Min mening er, at de «konservative» nå må legge ned sverdene, og gjøre seg kjent med alternativene de ellers går glipp av! Og – i siste instans, - man kommer ikke utenom økonomi og vedlikehold!

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere