Carl Müller Frøland

29

Er ikke stortingspresidenten klar over problemet med § 185?

Stortingspresidenten fører om dagen en heller selsom kampanje mot "et skadelig ytringsklima". Hun fremstiller reell meningsbrytning, som innbefatter krasse meningsytringer, som et problem for ytringsfriheten. Det virkelige problemet for ytringsfriheten per i dag er derimot § 185 - straffebestemmelsen som skaper et klima av frykt.

Publisert: 25. feb 2020

De siste ukene har en lang rekke distriktsaviser bragt et innlegg av stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, hvor hun uttrykker stor bekymring for dagens «ytringsklima». Hun synes ikke å se hva som er det store juridiske hinderet for ytringsfriheten i vårt samfunn.

Ifølge Trøen vet vi «at mange kvier seg for å delta i samfunnsdebatten generelt, og politikken spesielt, fordi en frykter personlig uthenging, sjikane og truende ytringer, og vi vet at slike ytringer er blitt dagligdagse i sosiale medier.» Det er naturligvis riktig at den som mottar trusler (om «straffbar atferd») lett får begrenset sin ytringsfrihet. «Sjikane» - i betydningen trakassering – kan ha samme effekt som trusler på potensielle politikere og samfunnsdebattanter. Hverken trusler eller trakassering kan tolereres. Vi har egne paragrafer som både kan og bør brukes i slike tilfeller.  

Hva Trøen legger i «personlig uthenging», er derimot langt fra klart. Er det skarpe personkarakteristikker hun sikter til? Den som ønsker å delta i offentlig debatt, må tåle svært krasse meningsytringer. Og politikere må lære seg å leve med harde utfall mot sin maktutøvelse som har store konsekvenser for borgernes liv.  

Trøen fortsetter: ”Selv om noen ferske dommer i Høyesterett har markert grensen for hva som er lovlige ytringer, er det mye som er lov som fortsatt kan virke skremmende og være til skade for enkeltmennesker og for samfunnet.” Men høyesterettsdommene har ikke markert noen slik tydelig grense. Dessuten er Trøen åpenbart ikke klar over at § 185 - som Høyesterett nettopp har anvendt - lett fører til selvsensur på grunn av sin særdeles vage utforming. Frykten for å bli straffet for sine meninger etter denne paragrafen - som brukes stadig mer - utgjør et stort hinder for en fri samfunnsdebatt.

Trøen utgår fra Høyre. I partiets stortingsvalgprogram for 2013-2017 står det: «fjerne straffeloven § 135 A om fremsettelse av diskriminerende eller hatefulle ytringer» (s. 73). Dette eksplisitte kravet forekommer imidlertid ikke i Høyres program for 2017-2021, men på s. 12 står det: «Gjennomgå straffelovgivningen med sikte på å fjerne unødvendige forbud». § 185 representerer nettopp et unødvendig forbud som bør fjernes. Trusler, trakassering, oppfordringer til kriminalitet, samt «personlig uthenging» av rent privatlivskrenkende eller ærekrenkende art, dekkes av andre bestemmelser.

Stortingspresidenten bør overveie hva som egentlig fører til et «skadelig ytringsklima»: frykten for å bli utsatt for krasse meningsytringer - eller frykten for å bli halt for retten for kun å ha fremsatt slike ytringer?


Dette innlegget er (i nesten helt samme form) publisert i Avisa Nordland, Romerikes Blad, Eidsvoll Ullensaker Blad og Tidens Krav.


Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet "Fjern 'Rasismeparagrafen'!" (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere