Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
55

Fastelavn og fastetid. Kan den også handle om kristen enhet?

«Kristne står ofte langt fra hverandre» skriver Pastor Kjetil Gilberg i sin artikkel «En bønn om kristen enhet» i Vårt Land 21ds. Ja. At kristne står langt fra hverandre, både i spørsmål om troens innhold, og i måten den blir praktisert på, gjør det sannelig ikke enkelt å predike nestekjærlighet, toleranse og respekt - verken i kirken, eller av kirken.

Publisert: 24. feb 2020

Hva har så denne ingressen med faste og fastetid å gjøre? La oss dra linjene tilbake til M Luther som hverken likte spesielt godt symboler, ritualer eller enkelte av de tradisjoner som den femtenårhundre lange katolske kristendoms-perioden før ham hadde institusjonalisert.

Når det gjaldt tradisjonen med Faste, fastelavn og fastetiden inneholdt nok ikke dens symboler og tradisjoner av de mest kritikkverdige, sett fra Luthers tros-sted. Imidlertid, det måtte ifølge Luther være opp til hver enkelt av oss å bestemme innholdet i, og hvorvidt mindre spising (faste) i 40 dager skulle gjennomføres, og eventuelt praktiseres, mente reformatoren. Etter Luthers oppfatning, slik den kan forstås, burde det ikke være behov for å faste så lenge ens tro på vår Herre stod sterkt.

Men, kanskje er det likevel, et dypere, mer åndelig forankret behov for mange kristne ennå, (som for folk fra andre religioner), å beholde skikker, tradisjoner, ritualer og symboler? Gjennom disse minnes man ikke bare om tros-grunnen til at ritualet eller skikken er kommet i stand, men ritualets praktiske handlinger og utforming kan også forsterke den troen man tross alt vedkjenner seg. En sådan tros-følelse kan i så fall også gjelde for fastelavn og fastetiden.

Gjennom en symbolsk praktisering av denne søndagen, og de påfølgende 40 dager, og andre merkedager i kirkeåret, vil kanskje et alminnelig kirkemedlem unne seg litt ekstra refleksjons-tid - om troen? En tid til å tenke gjennom, om han tror – og hva det egentlig er han tror på. Og i beste fall vil han spørre seg selv: Hva skjedde med folk i Palestina og omkringliggende områder for 2000 år siden? Og hvilke forventninger hadde vår Herre til oss arme mennesker, i dagene før sønnen ga sitt liv, for vår skyld?

Om ikke annet, må man kunne tro at både Far og Sønn hadde en forventning om, at de som bygget kristendommen, fra apostelen Peter, Romas først biskop, til dagens Pave, biskoper og øvrig kristen geistlighet, kunne holde sammen som en kristen enhet. Men, den gang ei. Gjennom århundrer har kristne delt seg, og skilt seg fra den opprinnelige urkirke. Slik har det blitt, en luthersk, en ortodoks, en baptistisk, en koptisk, en adventistisk og en rekke andre kirkesamfunn. Splid, uenighet om tro og lære,og indre opprør har dessverre til tider vært mer dominerende blant disse, enn ønske om fred og fordragelighet

Er det da så rart, at folk flest som søker etter troen og Sannheten, begynner å lure på hva kirken er, og hva kristendommen egentlig står for? Og om hvordan det 2000 år gamle budskap skal formidles og forkynnes.

Det er derfor å håpe, at kristne en gang i tiden kan enes om hva kjernen i deres kristne tro egentlig er, og hva den krever av dem. Med forsoning som mål, er det kanskje ikke så dumt å kunne samles om, selv de minste og mest uskyldige tegn og symboler, tuftet på et felles kristent grunnlag? Da må man gjerne "feire" fastelavn - søndag, og fortære fastelavnsboller, søke underholdning, eller arrangere karneval for store og små. Men også starte på en mer langvarig refleksjon, om hva du tror, og hva du egentlig tror på.

Og hvis den kristne enhet, parallelt med fortærte boller og lutter glede, enda til kan sette av ekstra tid gjennom de neste 40 dagene, til å høste mer kunnskap om den kristne tradisjons tro, og kanskje forstå bedre, hva som binder de kristne sammen, heller enn å fokusere på hva som skiller dem. Det være seg om troen, tradisjonen og symbolene.

Og selv om en kristen må kunne tro, at vår Herre alltid er til stede i livet til den kristne, kan det vel ikke være så galt å kjenne og føle at troen kan bekreftes og forsterkes, gjennom bruk av symboler, ritualer og tradisjoner. Lykke til med en god og tradisjonsrik fastetid!

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere