Roald Øye

Pensjonist
322

Greier den politiske venstreside å fjerne Benjamin Netanyahu og Donald Trump?

Svar får vi 2. mars og 9. november i år. Sjansene for å fjerne dem er fifty-fifty. De fleste mener utvilsomt at begge må vekk skal det bli fred i Midtøsten! «Hvor utgangspunktet er galest, blir resultatet titt originalest», skrev Henrik Ibsen i sin tid. Her er et historisk utgangspunkt:

Publisert: 24. feb 2020

Utallige ganger siden 1920 har palestinerne blitt tilbudt deling av Det britiske mandatområdet i «Palestina», uten at de har godtatt tilbudet. Oppfordring til forhandlinger mellom partene ble gitt første gang av Nasjonenes Forbund med San Remo-avtalen i 1920, men det drøyde med å komme i gang med forhandlinger. Mye blod måtte flyte først. Palestinerne avviste et generøst britisk tilbud i 1937, dernest et av FN i 1947 og den 28. januar 2020 avviste de også Donald Trumps fredsforslag.

Israel har akseptert alle forslagene, også det siste, som de er villig til å legge til grunn for videre forhandlinger. Det er riktignok mindre generøst ovenfor palestinerne enn tidligere forslag. PLO og PA «har latt det ene tog etter det andre gå fra seg», og nå gjør de det på nytt. De kan komme til å stå på plattformen med tomme hender når siste tog har gått i løpet av dette året. Valgene i Israel og i USA kan gjøre året 2020, like minnerikt for jødene som de dramatiske årene 1948 og 1967.

Hundre års kamp kan i år bli kronet med hell ved at Eretz Israel blir fullstendig gjenopprettet på fedrenes grunn. Tidligere president Harry Truman begynte med å hugge over den gordiske knute i 1948 da han på egen hånd besluttet, mot utenlandske og egne rådgiveres anvisninger, å godkjenne opprettelsen av staten Israel på et avgrenset område av det lovede land.

Det var en sped begynnelse på det sionistiske prosjekt, som først nå med president Donald Trumps fredsplan ser ut til å gå mot en fullstendig oppfyllelse på grunn av palestinernes negative holdning. «Et tidsvindu» har åpnet seg for jødene til å fullføre en snart 2000-år gamle sionistiske drøm om Jerusalem som deres udelte hovedstad i Eretz Israel. Et slikt scenarium ligger implisitt i presidentens forslag. Den politiske høyreside i Israel, kan bare bukke og takke Abbas og PA for deres negative og kompromissløse holdning. Deres avvisning åpner for en fullstendig oppfyllelse av høyresidens sionistiske prosjekt. Noen mener at ikke en gang en demokratisk seier i presidentvalget i november kan redde palestinernes to-statsdrøm.

Selv om den amerikanske presidenten har et dårlig rulleblad, holder han likevel hva han lovet jødene i valgkampen for 4 år siden. I dag har han mulighet til å sette et tydelig spor etter seg i historien ved å ta en viktig beslutning, akkurat som den persiske herskeren, kong Kyros, gjorde etter jødenes 40-årige fangenskap i Babylon for 2500 år siden. Han besluttet å la jødene dra tilbake til sitt hjemland i Kanaan. Han hjalp dem endog med å gjenoppbygge tempelet. Det er også Donald Trump og hans jødiske svigersønn, Jarev Kushner, villig til å gjøre, hvis det blir aktuelt: Jødenes historie kjennetegnes av gjentakelser av sentrale begivenheter!

I år er det 72 år siden Ben Gurion erklærte staten Israel gjenopprettet på fedrenes grunn, og 53 år siden et nytt mirakel inntraff da Israel i 1967 gikk seirende ut av 6-dagerskrigen mot 4 arabiske naboland. Ved hvert etterfølgende fredsoppgjør har palestinerne lagt for dagen manglende respekt for inngåtte avtaler. Fredsprisvinneren Yasser Arafat inngikk avtaler med Israel i Oslo i 1993 og 1995, men brøt dem åpenlyst, og oppfordret til intifada mot israelerne da han ikke fikk alt det han ba om. Bruddet kostet tusenvis av menneskeliv. Arafat forble likevel populær blant sine egne til det siste.

Fredsprisen som han ble tildelt i 1994, utnyttet han for alt den var verdt, og inntil han døde i 2005, fortsatte verden å se på ham som en fredsforkjemper, av og til med en grovkalibret pistol i beltet. Som sådan dyrkes han i dag post mortem av de fleste palestinerne, også av deres «president» Mahmoud Abbas. Vestens ledere besøker med ærefrykt hans mausoleum i «hovedstaden» Ramalla når de kommer til «Palestina». Det storslagne mausoleet viser palestinernes beundring for sin avdøde formann. Med slike formenn kan ikke Israel forvente å oppnå fred med palestinerne.

Det var på tide at en leder i «den frie verden» stod opp for jødene, og nå gjør det eneste riktige. Han følger internasjonal lov. Donald Trump lover jødene på visse betingelser å hjelpe dem til å kunne bo trygt i sitt lovede land. I dag fins det familier i hver eneste gate eller tettsted i de jødiske bosetningene i Judea og Samaria som har opplevd sorg og smerte etter palestinsk terror, nettopp der San Remo-avtalen fra 1920 ga dem rett til å bo. Gjenopprettelsen av Israel har hittil kostet mye blod, både i de bibelske landområdene, og der jøder bor utenlands. Den kan komme til å koste dem mer.

Utvidelse av nybyggersamfunnene på «Vestbredden» har ofte skjedd som respons på brutale mord på jøder. Det er på tide å forandre «situasjonen på bakken», mener høyresidens ledere i Israel. De som bekjenner seg til troen på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, «have to walk out their faith», og la ord etterfølges av handling, slik president Trump har gjort det på forbilledlig vis med sin fredsplan.

Det er også hva Messias-troende israelere forventer av oss alle: «If not now, when?» spør de, og tenker på de kommende valg i Israel og USA. De oppfordrer kristne og jøder i begge land til å bruke sin stemmerett. Vi andre kan bare be om at Guds vilje må skje med det jødiske folk. «Tidsvinduet» som har åpnet seg for annektering av Judea og Samaria, kan bli lukket etter innsettelsen av ny president i Washington den 20. januar 2021. Inngåtte avtaler blir ofte ignorer når jøder er involvert.

Noen frykter at en venstrevridd «demokratisk» president kan føre til en ny ørkenvandring for jødene. Men uansett om jøder og kristne benytter seg av det åpne vinduet eller ikke, vil historiens Herre ikke svikte sitt utvalgte folk. Til slutt vil de, i følge Bibelens løfter, få landet sitt tilbake. Det er ikke et uventet historisk resultat for dem som har bevart sin barnetro.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere