Kjell Tveter

18

Teologiske institusjoner med uklar holdning til Guds eksistens

Det er et stort problem at kristne akademiske institusjoner kan bruke lærebøker som ikke tar stilling til Guds eksistens. Denne manglende stillingtagen kan føre til at studenter mister troen, og i verste fall blir ateister. Men moderne forskning i løpet av de siste 20 år har gitt oss innblikk i et skaperverk som naturalismens blinde årsaker ikke kan forklare, og som best forklares med en intelligent årsak.

Publisert: 19. feb 2020

Fredrik Stormark har kommet med innlegg både i Dagen og på Verdidebatt om tanker han har gjort seg under og etter teologistudiet. Jeg festet meg ved at teologistudiet ikke har sin basis i at Gud er en realitet. Studiet synes å ønske en naturvitenskapelig innstilling til teologi. Men slik vitenskap dreier seg om vår fysiske realitet, mens teologi er metafysisk. Teologi er ikke egnet til å studeres med den naturvitenskapelige metode.

Günter Bechly er en tysk vitenskapsmann som er blitt kjent for sine studier av insektfossiler. Han har til og med fått oppkalt noen slike fossiler etter seg. Han skriver at det var naturviten-skapen som ga ham en gudstro. Han var oppvokst i en ateistisk familie, og var selv ateist og overbevist evolusjonist. Ved omhyggelig og kritisk vurdering av empiriske data, og ved å følge data dit data viste veien, ble han en overbevist teist.

En lærebok i teologi kunne begynne med spørsmålet: Hvor kommer alt fra?  Vi har i dag mye vitenskapelig viten som, når den summeres, kan gi oss gode holdepunkter for sannsynlig-heten av at Gud faktisk finnes. Så langt jeg kan se er det vi vet, langt sterkere indisier på at Gud faktisk finnes enn at han ikke finnes. Kausalitetsloven er en av logikkens lover, og sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak til sin begynnelse. De siste 100 år har ledende vitenskap erkjent at universet har en begynnelse, og denne begynnelse forutsetter en årsak. Da kan ikke jeg forstå annet enn at den mest rasjonelle forklaringen er at universet faktisk er skapt, av en Skaper. Denne antakelse forsterkes av at vårt univers krever at en rekke naturkonstanter har eksakt den verdi de har. Det er noen og tjue slike tallstørrelser som ikke kan avvike det minste fra sin nåværende verdi uten dramatiske konsekvenser. I tillegg er det ca. 200 tallstørrelser som heller ikke kan avvike for meget fra sin verdi.  Både universets opprinnelse og denne fin-innstilling av universet representerer derfor nærmest uløselige problemer for ateismen.

 

I tillegg er det andre forhold som også best tolkes som uttrykk for at vårt univers er dannet i henhold til en plan. Vår måne har nøyaktig den størrelse og lokalisasjon som gir jorda stabilitet. Vår jord bestråles av akkurat den delen av solspekteret som er forenlig med liv. Lysets hastighet har presis riktig størrelse. Likeledes jordas hastighet i sin bane rundt sola på ca. 107.000 km i timen. Vår jord består av tektoniske plater som er nødvendig for karbon cyklus som er en forutsetning for liv. Andre planeter har en fast og sammenhengende jordskorpe. Vann eksisterer både som damp, i fast form som is, og som flytende væske – det er også nødvendig for liv. Mengden av de ulike gasser i atmosfæren gir gunstige livsbetingelser. Hittil er det ikke funnet liv andre steder. Vi kan derfor karakterisere vår jord som meget spesiell, muligens unik.

I dag vet vi også hvor lite sannsynlig det er at liv kan oppstå av seg selv. I følge professor James Tour ved Rice University kunne verken proteiner, karbohydrater, nukleinsyrer eller fett (lipider) bli til på den primitive jord, før liv fantes. Liv består av disse fire kjemiske forbindelser. Mer enn 60 års intensiv forskning for å skape liv i laboratoriet har ikke lykkes. Så det denne forskningen har vist oss, er at det er usannsynlig at liv kunne oppstå av seg selv. Når tusenvis av de klokeste hoder med knowhow, det beste utstyr og fasiliteter ikke makter å skape liv, synes det lite rasjonelt å fortsatt mene at liv kan oppstå spontant. Da synes en god – om ikke den beste - forklaring å være at livet er blitt til ved skapelse, slik som universet. 

Skulle man driste seg til å hevde at livets mangold ikke kan bero på naturalistisk evolusjon, blir man plassert i gapestokken. Men det finnes ingen bevis for at makroevolusjon faktisk er en realitet. Så langt jeg kan forstå etter å ha forsøkt å studere denne problematikken utfra min bakgrunn, makter jeg ikke å se at makroevolusjon kan være mulig. Slik evolusjon forutsetter blant annet dannelse av en stor mengde nye proteiner som er nødvendig for å skape nye organismer. Men proteiner kan ikke bli til ved tilfeldige reaksjoner. Protein-syntesen er en meget kompleks prosess som krever så mye detaljert og spesifisert informasjon at tilfeldige naturalistiske mekanismer kan utelukkes. Dessuten møter vi det problemet at strukturen som danner proteiner- ribosomet- selv består av mange proteiner. Det betyr at når det første protein i livet ble dannet, så måtte ribosomet faktisk eksistere. Dette høna-eller-egget problem har vitenskapen ingen løsning på.

Jeg har ikke sett tegn til at kristne akademiske institusjoner i Norge seriøst vurderer alternative forklaringer til en naturalistisk forståelse av virkeligheten. Men jeg kan være feilinformert. Det virker som man lukker øynene for at det syn de aksepterer, er basert på en ateistisk ideologi. Det rådende syn på naturvitenskap i hele den vestlige verden utelukker at Gud er en årsaksfaktor i vår fysiske virkelighet. Det er rett og slett uvitenskapelig å regne med Gud i naturvitenskapen. Men hvis man seriøst søker etter sannheten, ville man finne at i dag er det mange vitenskapelige funn som naturvitenskapen ikke kan forklare – funn som forutsetter planlegging og forutviten og som derfor ikke kan forklares med tilfeldige reaksjoner. Tilfeldighet er ikke forutseende og kan ikke planlegge, og makter ikke å skape alle de komplekse, funksjonelle og samvirkende strukturer som livet er helt avhengig av. 

Livet kan ikke gis en tilfredsstillende forklaring med naturvitenskapelige årsaksmekanismer. Tilfeldige reaksjoner som skjer i henhold til naturlover kan ikke forklare livet. Mener man det, har man faktisk ikke en korrekt forståelse av livets store kompleksitet og dets iboende hensiktsmessighet. Det finnes i dag mye litteratur om ulike forhold i naturen hvor intelligent årsak og design presenterer den mest plausible forklaringen. Det skulle derfor ikke være vanskelig å skrive et innledende kapitel i en lærebok i teologi som summerer opp de fakta som naturvitenskapen ikke kan forklare fyllestgjørende, og som best forklares med intelligent aktivitet. John Lennox er professor i matematikk ved Oxford University. På hans hjemmeside finnes det mye god apologetikk, og artikler om Guds eksistens.  I løpet av 2020 vil det også foreligge en ny bok om denne problemstilling, skrevet av Stephen C. Meyer, med sannsynlig tittel:«The Return of the God-Hypothesis». Meyer skriver bare nyttige bøker, og denne vil sikkert ikke være et unntak.  Med mitt kjennskap til Meyers forfatterskap, føler jeg meg sikker på at hans bok vil gi en god og dekkende oversikt over dette viktige temaet: Gud i naturen. 


2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere