Verdidebatt

Kirkeordninger-del to

Fengselsleder er ansvarlig for alt tro- og livsynstilbud til innsatte. Kirkelig arbeidet angår innsatte, frivillige, ansatte og berører dagliglivet i fengslet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirkeordninger i Den norske kirke (Dnk)- del 2.

Kirkerådet har oppfordret til å dele synspunkter på framtidige kirkeordninger. Jeg har før skrevet at strukturer i Dnk må romme alle sider av kirkelig virksomhet og ordninger må være prinsipielle, logiske, forståelige og praktiske (Vl.19.02.19).

Kirkelig arbeid i fengslene.

I 2000 ble arbeidsgiveransvaret for fengselsprester overført fra Kriminalomsorgen til bispedømmerådene. Fengsel er statlig og fengselsleder er ansvarlig for alt tro- og livsynstilbud til innsatte. Kirkelig arbeidet angår innsatte, frivillige, ansatte og berører dagliglivet i fengslet. Dnk-medlemmer som soner lange eller korte dommer har stemmerett der de har bostedsadresse. Ved to tidligere valg har de fra Rogaland kunnet stemme ved bispedømmerådsvalg. Valgordningene passer ikke der folk kommer fra hele landet.

Institusjonsprester blir ofte omtalt som en fellesgruppe. Det skjuler store forskjeller i arbeidsform og ansettelsesforhold.Jeg har vært prest for mennesker i en spesiell livssituasjon og som ikke kan delta i kirkeliv utenfor murene. Oppgavene har lignet de jeg hadde som vikar i Sjømannskirken på nittitallet. I fengsel er arbeidet økumenisk, internasjonalt og flerkulturelt. Teologi og annen kompetanse har vært viktig.

Jeg var som fengselsprest tidligere ansatt i Kriminalomsorgen. Det var som å ha dobbelt ansettelsesforhold i forhold til direktør og prost. Merkelig nok var det som kirkelig fengselsarbeid var mer integrert i kirkelige ordningene den gang. Alle sykehusprester og fengselsprester stod oppført i «Årbok for Dnk» så lenge den kom ut (til 2010) og fengselsprestene fulgte lønnsstigen for sokneprester.

Prostiet som lokal enhet for kirkelig fengselsarbeid?

Prosten er fengselspresters nærmeste kirkelige overordnede og vi er med i det lokale fellesskapet i prostiet. Det har vært viktig både før og nå.

Mindre hendelser gjennom årene har vist meg at organisering for kirkelig fengselsarbeid (og andre) må gjennomtenkes på nytt. I fengsel kan ansatte ikke ha mobil med på jobb. En lokal sokneprest fortalte at han derfor søkte på kirkelig nettsider etter kontaktadresse til fengslet, men fant ikke noe. Info om prestekontor i fengsel og på sykehus (sykehusprestene er ikke ansatt i Dnk) bør være på kirkelige nettsidene nå også.  I 2016 trodde jeg at jeg gikk fra å være embetsmann til å bli ansatt i Jæren prosti av Dnk. Via det offentlige fikk jeg i 2019 vite at jeg var registrert som del av presteskapet i tre sokn i kommunen. Et prosti/større område er bedre for det kirkelig fengselsarbeid og for prester på en stor anstalt slik jeg ser det.

Jeg ønsker samtidig en sentralkirkelig instans som kjenner de mange sider ved kirkelig arbeid innenfor Kriminalomsorgens rammer. I andre land har en bestemt biskop dette ansvaret. Jeg tror det vil være fornuftig ressursbruk og gi bedre oppfølging. Det er ikke hensiktsmessig at bispedømmene avgjør forhold til TID og lønnsplassering. Resultatene blir bare vanskelige å forstå.

Flat struktur for prester?

Det å være sokneprest i betydning av å være leder for prester i flere sokn, er borte. Tanken bak endringen var god, men utenfra kan det virke som lokale menighetsråd og prester samlet har fått mindre innflytelse. Stemmer det? Passer ordningene for en livslang prestetjeneste eller for menighetstjeneste i 15 år?

Det er rart med nesten flat struktur blant prestene og mer tydelig lederstruktur andre steder. Det er kirkeverge, ass. kirkeverge, stiftsdirektør, ass. stiftsdirektør, mens hos prestene er det ordninger som sier hvem som skal fungere i gitte tilfeller. Noen sammenhenger har prest som tydelig leder og uten kirkelige handlinger (Imi-kirken) og hva betyr det for studentenes syn? Jeg håper mange erfarne kirkefolk og mange erfarne prester har meninger.

Ulike Dnk-menigheter i bydelen/nabolaget.

En liten sak til slutt. Kirkerådet har en typeinndeling for ulike menigheter. Innenfor Gand sokn finnes flere av disse. En kan kalles vanlig(kirke), valgmenighet (bydelshus), områdemenighet(skole) og videre er det et kapell. Jeg er opptatt av dagligtale og hva det gir av informasjon til folk flest. Den sentralkirkelige menighetsoversikten nevner bare sokn. I Gand sokn er Ganddalen en områdemenighet som i 15 år har hatt arbeid for deling av soknet og ny kirke. Antall profil -og områdemenigheter utover i landet aner jeg ikke. Dersom det i oversikten på lokale kirkelige nettsider stod feks Ganddalen menighet (områdemenighet) og Bymenigheten (valgmenighet/personsokn) så var det et hint om at de har særtrekk i forhold til vanlige menigheter i Dnk. Ingen stor sak, men kanskje praktisk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt