Dåpen er selve den handling og livshendelse som er grunnleggende for kristent liv. Det er en handling der Gud lar sin Hellige Ånd forene seg med vannet som helles i døpefonten, slik at den som døpes forenes med Jesu død og reises opp til liv og håp i kraft av Jesu Kristi seierrike oppstandelse.
Professor Marius Mjaaland fikk i sitt innlegg klart frem dåpens avgjørende og dramatiske karakter og kjærlighetskraften som er sterkere enn døden.
Det blir tydeligere og tydeligere for meg at mennesker som søker hen til Den norske kirke, har en lengsel henimot et møte fylt av hellig alvor. Man bommer i den offentlige drøftelse av kristendom om den blir preget av tilstivnet ordvalg, flisespikkeri eller bruk av ord og uttrykk som bare noen få kan begripe. Det er ikke stilling og status som teller, men saksinnholdet det gjelder!
Siden Den norske kirke er frakoblet den norske stat siden januar 2017, og samtidig fortsatt er en folkekirke, er det særdeles viktig at samtalen om hvordan man tilbyr tilhørighet på forskjellige måter blir åpen og lyttende.
I denne sammenheng bør bidrag både fra leg og lærd ønskes velkommen.