Spaltist i Vårt Land Ragnhild Mestad

Kristent klimaengasjement

Kirker med ortodoks, keltisk, og endog katolsk tradisjon har sett mye mer helhetlig på skaperverket enn i den protestantiske tradisjonen i Vesten. Vi bør lære av dem.

Publisert: 17. feb 2020

Verdens fattige og kirkene i sør minner oss om at befolkningsveksten og de globale miljøødeleggelsene er så store at vi må handle. Ikke minst rammer dette fattige menneskers levegrunnlag. Vi ser også at sammenhengen mellom utnyttelse av ressurser og grådighet er stor. Kanskje vi også trenger grådighetsbekjempelse?

Undersøkelser viser at aktive kristne er både langt mer bekymret for, og opptatt av klima og miljø, enn den jevne nordmann, i henhold til tall fra Ciceros klimaundersøkelse fra 2019. Hva kommer det av?

Forvaltertanken

Gudsfrykt med nøysomhet vært et ideal i den norske bedehus- og lavkirkelige tradisjonen. Idealet var å ikke kjøpe og bruke for mye – slik er jeg opplært både i familien og i det kristne miljøet jeg var del av i ungdomstiden. Her er det forvaltertanken som slår inn, en etisk tanke om at vi skal forvalte skaperverket, ikke utnytte. Noen vil gå så langt som å si at da Gud skapte oss i sitt bilde, skapte han oss til å fortsette skapelsen, ikke å ødeløgge. Det å misbruke ressursene, er en alvorlig synd i mot Gud.

En av de store diskusjonene rundt teologi og miljø handler om hvordan en skal forstå at Gud sier at mennesket skal råde over dyr, fuglene og resten av naturen i 1.Mos 1, 26-28. Noen har fortolket oppdraget slik at vi har mandat til å utnytte, og det har spesielt skjedd i protestantisk tradisjon i Vesten, der vi har skilt strengt mellom den åndelige verden og den fysiske verden. Vi ser det veldig godt i dagens USA og Brasil, der presidentene i begge landene bruker kristen ideologi til å utnytte ressursgrunnlaget og skade miljøet. På vestlandet var opplevelsen av at havet ble tømt for sild skjellsettende. Mange fiskere mistet levegrunnlaget sitt på grunn av overfiske på 50–60-tallet.

Del av naturen

Olje- og gassnæringen står i en skvis fordi det på kort sikt sikrer oss energi og lønn til mange mennesker, samtidig som at ressursene utnyttes, og ødelegger levegrunnlaget på lang sikt. Det er et dilemma når noen få tjener mye på at levegrunnlaget ødelegges for så mange, både dyr og mennesker.

I motsetning til dette har kirker med ortodoks, keltisk, og endog katolsk tradisjon, sett mye mer helhetlig på skaperverket. De spør seg om ikke mennesket også er en del av naturen, og dermed inngår i naturen. Hvis vi tar dette på alvor, burde vi kanskje vært langt mer ydmyke i møte med naturen? Speiderne lærer opp barn og unge til å ta vare på naturen. Det hadde vært interessant å forsket mer på sammenhengen mellom bevegelser som speideren og folks miljøengasjement.

Kristne og miljø?

I sist uke, 12.–14. februar, ble konferansen Bærekraft og klima i Religion, arrangert på Høyskolen på Vestlandet i Bergen. Medarrangører var blant annet Den norske kirke og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, samt internasjonale aktører. I forkant av konferansen kom boka Kyrkje, miljø og bærekraft ut, en revidert og oppdatert versjon av doktoravhandlingen til Tom Sverre Tomren. Tomren har arbeidet med miljøuttalelsene til Den norske kirken og det grønne skiftet, samt uttalelser fra de store kirkesamfunnene i verden de siste femti årene fra 1969–2019.

Mens noen spør seg om det er nødvendig at kristne engasjerer seg i miljøarbeid, arbeider jeg i en organisasjon, Det Norske Misjonsselskap (NMS), som har et stort miljøengasjement. Engasjementet for en bærekraftig forvaltning av skaperverket og klimatilpasset landbruk er fundert både i grunnreglene (§7) og i strategien. For NMS er også NMS Gjenbruk med sine 52 butikker, og over 2500 frivillige medarbeidere en viktig del av en praktisk miljøsatsning, slik speiderne lærer opp barn og ungdom.

Verdens fattige og kirkene i sør minner oss om at befolkningsveksten og de globale miljøødeleggelsene er så store at vi må handle. Ikke minst rammer miljøødeleggelsene fattige menneskers levegrunnlag. En satsning på klimasmart landbruk, skogbevaring og tilgang på fornybar energi gir mennesker både mat til i morgen, samtidig som de tar vare på miljøet.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere