Dag Brekke

Pensjonist
16

Skal menighetene være levende?

Forventningen var stor da VL 22. januar slo opp at «nå starter arbeidet med ny kirkeordning». Skuffelsen desto større da de pekuniære sider dominerte oppslaget og ordet menighet eller sokn knapt var nevnt. Hvis kommunene registrerer at det er bred og inkluderende aktivitet i menighetene, vil de også være den ønskede støttespiller.

Publisert: 19. feb 2020

I utkastet til ny tros- og livssyns lov står det at soknet skal være grunnenheten i Den norske folkekirken.  Ingen har protestert på det.  Men viljen til å beskrive soknets oppgaver og utfordringer har ikke vært fremtredende i Vårt Land eller i Kirkerådet.  Sistnevnte kan si at «vi arbeider med saken». Vi har vært noen meget få debattanter som har ytret oss de siste årene.

Nå perverterer debatten til igjen å handle om ansettelser, kjønn, ekteskap og valgordning.  Det må også drøftes, men vi hadde trolig stått oss på å bli noenlunde enige om menighetenes oppgaver og utfordringer og hvordan vi bør forholde oss til kirkens medlemmer.  Skal disse ha noen innflytelse i kirken, eller skal de sitte andektig å vente på ord fra oven? Og er det kirkepolitikk eller teologi som skal være i førersetet? Vi trenger biskoper og prester som kan sin teologi, men også som kjenner det samfunn de skal tjene.

Levende menigheter er menigheter der lek og lærd samarbeider nært og der en har møtesteder og en samarbeidskultur preget av gjensidighet og respekt.  Vi har nylig fått nye menighetsråd. Disse skal finne sin stil.  Selv om møtene i prinsippet er åpne, er erfaringen at ingen møter, selv ikke en vararepresentant som ikke er innkalt.  Gudstjenestene er uegnet som organisasjonsforum.

Men et tilgjengelig forum må finnes på lokalplanet.  Nåværende kirkelov omtaler menighetsmøtet:

«§ 1.Menighetsmøtet innkalles av menighetsrådet med minst 14 dagers varsel. Møtet skal kunngjøres offentlig i kirken og i lokalavis eller menighetsbladet og ellers på den måten som menighetsrådet bestemmer – «. Dagens retningslinjer er gode nok, men kan suppleres med en omtale av et bredere spekter av saker og problemstillinger som med fordel kan behandles i denne forsamling. Menighetens årsmøte er også en variant av menighetsmøte.

Menighetsmøtet kan selvfølgelig benyttes lang ut over å stemme over «regulering av soknegrenser». Det kan være det forum som har lav nok terskel til at det alminnelige kirkemedlem våger å møte opp og våger å ytre seg. Aktuelle debatter, konserter, basarer, samlinger for ungdom, samarbeid med velforeninger eller arbeidsliv og andre organisasjoner, kan senke terskler og dempe fordommer. I andre organisasjoner har vi «medlemsmøter» som er nyttige for å samle de interesserte, informere og aktivisere frivillige og nødvendige hjelpere.  Menighetsrådene bør forventes å ha en aktiv rolle – eventuelt via program- eller aktivitetsutvalg – for å samle folk om dette. Et slikt forum vil også gi de kirkelige ansatte «en talerstol» utenom gudstjenesten og alt individrettet menighetsarbeid.

Et slikt grunnlag kan skapes i alle bygder når alle medlemmer inviteres, ja, ønskes velkommen og gis plass i forsamlingen. Men da må vi slutte å vurdere om NN er «verdig» til å være med!

Da skapes det også et grunnlag for nominasjon til styrer og råd. Menighetsrådsvalget bør være det grunnleggende valg, med eller uten liste-ordning.  Dette valget kan gi representativitet som kan videreføres i bispedømmeråd og dermed kirkemøte.

En inkluderende organisering oppmuntrer til aktivitet. Med ulike innfallsvinkler har jeg ytret meg om dette mange ganger tidligere her i avisen uten fnugg av respons. Forventningen var derfor stor da VL 22. januar slo opp at «nå starter arbeidet med ny kirkeordning». Skuffelsen desto større da de pekuniære sider dominerte oppslaget og ordet menighet eller sokn knapt var nevnt.  Hvis kommunene registrerer at det er bred og inkluderende aktivitet i menighetene, vil de også være den ønskede støttespiller.

Dag Brekke, tidl leder av fellesråd og menighetsråd.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere