Roald Øye

Pensjonist
322

Jødene og Israel er Gudsbevis

Israel er et lite land innerst i Middelhavet, der jordens navle sies å befinne seg. Jerusalem med Tempelhøyden og Sionsberget er «kronjuvelene» i dette landet, som både jøder og Palestina-arabere ønsker å få full kontroll over. Rettsgrunnlaget til begge parter er religiøst, men likevel vidt forskjellig. Jahve og Allah er uforenlige guddommer. De har ligget i strid med hverandre i 1400 år.

Publisert: 17. feb 2020

De kristne har tradisjonelt hatt sin egen rettsforståelse av eiendomsforholdet til kronjuvelene. Etter manges mening har jødene de beste kort på hånden: Guds løfter til sitt utvalgte folk! Noen kristne synger og vitner fremdeles om at ved siden av Guds menighet på jord er opprettelsen av Israel i 1948  «jordens største under». Dette mener riktignok bare en liten del av dagens kristne menighet.

Enda større uenighet er det omkring Israels rettsgrunnlag på det folkerettslige og historiske området, men ingen kan bestride at Israels utrolige «oppstandelse fra de døde» i moderne tid, har en guddommelig dimensjon over seg. I løpet av litt over 70 år har det lille landet utviklet seg på ulike områder til å bli en stormakt i verden.

Opprettelsen av landet på fedrenes grunn blir likevel sett på som en katastrofe av mer enn 2 milliarder muslimer, og etter 6-dagerskrigen i 1967 har den politiske venstreside både hjemme og ute overtatt SV-politikeren Stein Ørnhøis mantra fra Stortingets talerstol om at opprettelsen av Israel i 1948 «ikke var det klokeste FN har vedtatt»: Det var etter hans mening derimot en ulykke for verdenssamfunnet.

Spor etter dette paradigmeskiftet er i dag tydelig både blant  teologiske og sekulære samfunnsaktører. Et eksempel: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide uttalte fra Stortingets talestol at «den norske holdningen til de israelske bosetningene ligger fast og er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag».

Om denne uttalelsen skriver lederen for SMA, Rachel Suissa i sitt siste Info-blad: «Hun (Ine Eriksen Søreide) bør snarest foreta en forsvarlig gjennomgang og revisjon av sin Midtøsten- og FN-politikk slik at den kommer i overensstemmelse med hva folkeretten faktisk sier om disse ting».

At opprettelsen av Israel i 1948 var en ulykke for araberne, synes å være en oppfatning som deles av de fleste: Norge ga som kjent terroristen Yasser Arafat fredsprisen i 1994. Arabiske medier sier i dag, inspirert av ham, at Israel er en kreftbyll i Midtøsten. Uttalelsen står i sterk kontrast til «US News & World Report» som i  2019 rangerte Israel som nr. 8 blant verdens mektigste land, som dessuten har fått utallige Nobel-priser.

Siden Benjamin Netanyahu overtok som statsminister i Israel i 1996 har landets bidrag på verdensbasis vært formidabel. Israel har blitt en stormakt innen cyber, teknologi, intel, sikkerhet, vann og jordbruk. Ingen politiker i Israel er imidlertid så hatet og rettsforfulgt som statsminister Netanyahu som i disse dager, kanskje forgjeves, kjemper for å fortsette i sjefsstolen i ennå en valgperiode, den femte i rekken!

Landets gunstige internasjonale posisjon har Netanyahu og Israel oppnådd mens landet har vært i en krigslignende tilstand med arabiske naboland, og i borgerkrig med palestinske medborgere i eget land. I samme periode har det regnet ned raketter over landet både fra Libanon og Syria i nord - og Gaza i sør. FN har i et større antall enn mot noe annet land i verden latt det «hagle» med beskyldninger mot staten Israel for dens angivelig «ulovlige okkupasjon og brudd på menneskerettighetene», både i Eretz Israel og i «de okkuperte områdene». BDS-kampanjen mot Israel har vind i seilene, og maktelitene i det internasjonale samfunn, med unntak av president Trump, håper at "Bibbi" snart får vaktavløsning av en venstreorientert regjering. Det kan skje allerede den 2. mars.

I de siste 20 år har millioner av mennesker i nabolandene, Syria, Irak, Libanon og Tyrkia blitt internt og eksternt fordrevet og fått sine byer og landsbyer jevnet med jorden i innbyrdesoppgjør mellom ulike klaner med ulik religiøs tilknytning. Tallet på døde er høyt. I samme tidsrom går Israel så det suser på nesten alle områder, og med et stadig bedre forhold til USA og land i Afrika. Araberstatene blir ikke fordømt verken i Sikkerhetsrådet eller i FNs hovedforsamling for sine mange grove rettslige overtredelser. Det har svekket verdensorganisasjonens status og troverdighet.  

At en preussisk konge på 1700-tallet kunne se jødene som et stort under i en tid da de levde i  diasporaen, lenge før de hadde fått tilbake staten sin, er overaskende. Vi husker kongens oppfordring til sin sjelesørger: «Gi meg et skikkelig Gudsbevis!» og responsen han fikk: «Jødene, Deres majestet!»

Replikkvekslingen skal ha funnet sted på et tidspunkt da jødene levde i stor elendighet som dimmiher  i  «den gamle verden», lenge før de hadde begynt å utvandre til Amerika og Australia – eller dra tilbake til sitt hjemland i «Palestina».

Jødene fortonte seg i sin getto-tilværelse som Gudsbevis for den preussiske kongen!  Ytterst få biskoper og kristenledere ser i dag på jødene og Israel som Gudsbevis! Det er en tragedie.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere