Verdidebatt

Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk

Tidligere preses i Den norske kirke (Dnk), Helga Byfuglien, har den 11. februar fått en hel side i dagsavisen Vårt Land (VL) til en merkelig avskjedsreplikk. Det merkelige er at hun velger å bruke VLs intervju med henne til å fremme et synspunkt jeg ikke har hørt henne uttrykke så emosjonelt før, nemlig at prester i Dnk framover må sørge for å opptre mer lojalt mot kirkens ledelse (særlig biskopene) enn de gjør i dag. Hva mener hun med det? Og hvem henvender hun seg til: prestene, eller tidligere bispekolleger?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bakgrunnen

Bakgrunnen for intervjuet er teksten om dåp som biskopene i Dnk sendte ut til menighetene i Dnk for noen uker siden og de reaksjonene som kom på denne teksten.

Biskopene bad om at teksten ble lest opp i alle landets menigheter. Den var ment "å skape en god og konstruktiv samtale om dåpen", sier Byfuglien i intervjuet.

Det egnet den seg dessverre ikke til, og derfor fikk teksten sterk kritikk fra mange hold, både for innhold og form.

Det har Byfuglien åpenbart likt dårlig. IfølgeVårt Land den 11.2. sier hun følgende: "De kraftige reaksjonene [på teksten] ville blitt fulgt opp", underforstått: om hun fortsatt hadde vært en del av bispekollegiet. Det er hun ikke lenger.

Er intervjuet ment som en oppfordring til hennes tidligere kolleger om å følge opp dette?

Det kan se sånn ut, for VL har i sakens anledning tatt kontakt med påtroppende preses, Olav Fykse Tveit, som i VL 11.2. sier at "debatten rundt brevet vil komme på bispekollegiets agenda". Hvis den gjør det, håper jeg biskopene vil være edrue og opptre ansvarlig. Det innebærer at de i større grad enn i dag må vise vilje til å stimulere til teologisk tenkning og diskusjon blant prester og andre medlemmer av Dnk, og samtidig ha evne til å se sine egne begrensninger. Sanksjoner mot prester som ytrer seg faglig-kritisk til bispekollegiets uttalelser i framtida, er det ingen som ønsker.  

Dåpsteksten

Jeg er en av dem som kritiserte dåpsteksten. Det som slo meg da jeg leste den første gang, var at den hadde blitt til som resultat av en brainstorming i bispekollegiet. Det var tekstens løsprat og usammenhengende framstilling som fikk meg til å tenke dette. I samtalen mellom biskop Byfuglien og professor Marius Mjaaland i Dagsnytt 18 den 9. januar, bekreftet biskopen at det var slik den var blitt til.

På spørsmål til Byfuglien fra journalisten som ledet samtalen mellom henne og professor Mjaaland i Dagsnytt 18, om biskopene hadde satset på å få inn en setning hver i dåpsteksten, svarte hun ikke et klart ja, men heller ikke et klart nei, hun sa bare at alle biskopene hadde stilt seg bak den.

Jeg antar at teksten ble til slik: Preses har spurt biskopene: - Kan dere si hva dere forbinder med kristen dåp? Alle har svart. Svarene har så blitt notert ned, redigert og sendt rundt til biskopene igjen, som har kommentert og deretter godkjent den endelige teksten. Tekstens form tyder på at det er omtrent slik den er blitt til.

Man kan si mye om denne teksten, men ikke at det var en kort og forståelig tekst om dåpen, formulert  i et språk som kunne kommunisere godt med kirkens medlemmer under en gudstjeneste, som jo var formålet med den. Trodde biskopene det, har de mistet kontakt med grasrota i Dnk.

Kvalifiserte kritikere

Mange av dem som kritiserte teksten, var og er dyktige innenfor sine teologiske fagområder. Det skulle være unødvendig å si det her, men for den jevne leser av VL kan det være nødvendig: Blant helt vanlige medlemmer i Dnk, altså blant dem som er utenfor bispekollegiet, finnes det i dag samlet sett en mye større teologisk kompetanse enn det gjør innenfor bispekollegiet, og det gjelder for alle områder av teologien. Per dags dato er det kun en av tolv biskoper som har teologisk doktorgrad. Fykse Tveit vil bli den andre.

Såvidt jeg vet, har ingen av biskopene publisert en vitenskapelig artikkel om et teologisk emne i løpet av de siste fem årene, og de fleste av dem har aldri gjort det.

Når det kommer engasjerte og godt begrunnede innspill til biskopene fra kirkemedlemmer utenfor kollegiet, slik det gjorde i samtalen om biskopenes dåpstekst, burde biskopene i Dnk vise større ydmykhet enn det Byfuglien gjør i dette intervjuet. De burde øve seg på å lytte, i det minste for ikke å støte fra seg flinke og engasjerte kirkemedlemmer som tross alt er glad i Dnk.

Kritisk lojalitet

Prester i Dnk er forpliktet på ordinasjonsløftet. I ordinasjonen forplikter de seg til etter beste evne å forkynne evangeliet klart og rent, forvalte sakramentene rett (dvs. etter vår kirkes ordninger) og å utøve sjelesorg. Deres lojalitet er primært knyttet til dette  oppdraget. 

Det innebærer at de skal utvise en kritisk lojalitet til enhver som tar aspekter ved dette oppdraget opp til drøfting (i dette tilfellet: dåpen), uansett hvem det er. De må kunne spørre seg selv og hverandre om det som legges fram fram fra biskoper, teologiske lærere eller kolleger er godt, uten å skulle være redd for biskopelige sanksjoner eller for å bli mistenkt for ikke å være lojale mot det de lovte i sin presteordinaasjon.

De som utøver konstruktiv kritikk, inklusive institusjonskritikk, sitter naturligvis ikke med fasitsvar på de teologiske spørsmålene som drøftes, men de tar i likhet med andre teologer del i en faglig samtale som prinsipielt må betraktes som uavsluttet. Forsøk å på å stanse en slik samtale ved å kreve en form for person-lojalitet mot en eller flere biskoper eller mot bispekollegiet samlet, vil aldri være smart, helt uavhengig av biskopenes intensjon med en slik forsøksvirksomhet. Det ville være å gjøre prester til funksjonærer for et kirkelig-politisk, administrativt konsern, og er det noe Dnk framfor alt ikke ikke bør strebe mot å bli, så er det det.

Etter mitt skjønn bør biskopene så ofte de kan, både når de møtes og ellers, minne hverandre på at embetet i den evangelisk-lutherske tradisjon som de har fått del i, er et forkynnerembete, og det er via forkynnelsen, dvs. av nye og aktuelle fortolkninger av Jesus som Kristus/Messias at de kan utøve sin største innflytelse på presteskapet. Jeg synes Stavanger biskop gjorde det på en god måte i sin tiltredelsespreken.

Til slutt: I en reklamefilm jeg av og til ser på, sies det: "Life is not always about winning, sometimes it´s simply about learning".

Det må da være mulig å finne tid til å spille av denne reklamefilmen i et bispemøte? I en pause, kanskje?

Dr. Roald Iversen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt