Rolf Erik Solheim

1

Om klimakrisen ikke eksisterte

Nå har Trump og Greta reist hjem fra World Economic Forum i Davos. Selv om klima ble det viktigste denne gangen, fikk rapporten "Global Risks 2020" lite oppmerksomhet med de ca. 30 truslene menneskeheten står overfor, skjønt ekstremvær i årets rapport har seilt opp med størst sannsynlighet og konsekvens de neste 10 årene.

Publisert: 7. feb 2020

Reporteren fra CNN spurte Klaus Schwab hva poenget er med en rapport som krever samspill mellom nasjoner, organisasjoner, etniske grupper, religioner og bedrifter for å løse krisene, mens verden er mer splittet enn noensinne. Schwab hadde ikke noe svar på hvordan dette skulle gå til, men innrømmet at splittelsen med nasjonale egeninteresser er ødeleggende.

I "Global Risks 2016" var klimakrisen litt lenger ned på skalaen, mens på pressekonferansen det året redaktøren sa følgende: «Med et globalt samspill uten sidestykke i historisk tid, kan vi klare disse utfordringene. Ellers er det kjørt.»

Spørsmålet blir da: Med pågående forderv av hav, elver, jord og skog, med antibiotikaresistens og tap av biologisk mangfold, vil mennesket kunne overleve, eller vil det utrydde seg selv, selv om klimatrusselen ikke eksisterte?

Pitirim Sorokin var en ledende sosiolog i det 20. århundre, og 1949 grunnla han ved Harvard- universitetet «Center for Creative Altruism». Denne altruismen kalte han «kjærlighetssosiologi» som viste hvordan mennesket gjennom globalt samspill kan avverge planetkatastrofe:

«Bare evnen til ubegrenset kjærlighet mot alle mennesker kan overvinne de destruktive kreftene i mellommenneskelig strid og forhindre utryddelse av mennesket på denne planeten. Uten kjærlighet kan ingen våpen, ingen krig, ingen diplomatisk handling, ingen politistyrke, intet skolesystem, ingen teknologi, ingen økonomisk eller politisk handling, inkludert atombomber, forhindre katastrofen. Bare kjærlighet kan utrette dette under, forutsatt at vi er kjent med kjærlighetens natur, med effektive måter å skape den på, samle den og bruke den.»

På 1950-tallet da Sorokin sa dette var det få som lyttet, men ingen hadde heller hørt om noen klimatrussel. Men i dag kan man spørre hvordan aristotelisk empirisk vitenskap, rasjonell tenkning og logikk kunne lede BÅDE til gigantisk teknologisk og økonomisk suksess OG til overhengende fare for utryddelse? Hva gikk galt?

På Aristoteles tid handlet begrepet «Philia» om brorskap og likestilling mellom individer, mens Sorokins altruisme handler om sosiologisk kjærlighet, om å skape goodwill mellom samfunn, religioner og nasjoner for å stoppe hat.

Ordet altruisme eksisterte ikke på den tiden da Sokrates og Platon, Konfucius og Zoroaster, Buddha og Kristus på hver sin måte hevdet «å gjøre mot andre hva du vil at andre skal gjøre mot deg», men er egentlig samme sak. Aristoteles var elev hos Platon, men forsto ikke den innsikt som Platon sammen med sin mentor Sokrates hadde formulert: Kunnskap + Kjærlighet = Visdom. I 2400 år har denne ikke-matematiske ligningen vært forskjellen mellom Platon og Aristoteles om hvordan mennesker skal oppføre seg mot hverandre og mot alt liv. Kunnskap av alle slag må knyttes opp mot aspekter av kjærlighet for å være til nytte for menneskeheten.

Siden renessansen har aristotelisk empirisk vitenskap fokusert på att kunnskap alene skal løse alle menneskelige problemer. Visdom, det vil si altruisme, har i stor grad vært fraværende, også ved at Homo Economicus anses å være et rent egoistisk vesen som patenterer sin kunnskap og spionerer på andres.

For noen år siden holdt Kåre Willoch et radiokåseri om aksjeselskapet, børsen og kravet til vekst i BNP som grunnleggende for kapitalismen. Han påpekte at om en person hadde samme egeninteresse som et aksjeselskap, ville han eller hun bli betraktet som psykopat. Maurice Strong ledet FNs miljøkonferanse i 1992 og formulerte det slik: «Egosystemet har okkupert økosystemet». Med andre ord, verdens børser styres i dag av millioner psykopater.

Hva redaktøren av "Global Risks 2016" sa om samspill det året var altså at altruisme er nøkkelen til det globale fellesskap som kan møte utfordringene. I FNs agenda 2030 er altruismen integrert i hvert eneste ett av de 17 bærekraftmålene. Men kjærlighet nevnes ikke med i et eneste ord, selv om Sorokins alle aspekter av nestekjærlighet er med. Spesielt gjelder det mål nr 17 der «Samspill» er selve betingelsen for å nå de øvrige 16.

I Davos ble det ikke åpent diskutert hvordan økonomisk vekst, mer produksjon og forbruk av begrensede naturressurser er den virkelige årsaken til klimakrisen. Et annet ord for dette er "Shopping", som forenklet betyr at nasjonaløkonomien kollapser hvis vi ikke kjøper mer til jul i år enn i fjor.

Da Greta Thunberg nå sist i Davos ble spurt hva hun mente burde endres, svarte hun: «Alt». Kanskje er tiden inne for at platonisk visdom skal skape den altruistiske transformasjon som kan forandre «Alt». Da kan klimakrisen som naturens største gave til menneskeheten ha spilt ut sin rolle.

Rolf Erik Solheim, Arvika, Sverige

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 1506 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
6 dager siden / 1411 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
17 dager siden / 1101 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
13 dager siden / 1003 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 671 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
22 dager siden / 456 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere