Året var 1968.Min tysklærer på gymnaset var omgangsvenn med Tones foreldre. Hun spurte under et besøk hos dem: «Kjenner du Ole? Er du forelsket i ham? Om jeg hadde vært ung, hadde jeg vært forelsket i ham.»
Tone kontaktet meg i skolegården. Vi gikk på danseskole for russ den høsten. Vi gikk mange turer, snakket og lyttet, ble kjent, leste dikt, delte tanker. Ble forelsket og glad i hverandre.
Tre år senere ble vi gift, riktignok med en del motstand fra hennes foreldre som syntes vi var for unge.
Nå har vi vært kjærester og bestevenner i mer en femti år, vi har barn og barnebarn og føler oss velsignet. I motgang og medgang.