Verdidebatt

Prestekallet kommer innenfra

Skal troende oppdage sitt kall til tjeneste må kirken gjødsle kallstanken og ta bedre vare på de som gjenkjenner et kall.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Teologistudiet har nylig blitt kritisert for å være for akademisk og kritisk til sentrale trossannheter. Men det er ikke vitenskapelig kunnskap eller historisk-kritisk eksegese som hindrer rekruttering til presteyrket. Tvert imot er universitetet og høyskolenes oppgave å utdanne faglig sterke og trygge teologer. Sunn teologi må være relevant og snakke sant. Den norske kirkes primære oppgave er å forvalte og forkynne evangeliets sprengkraft i troen på Jesus Kristus.

Frikjøpt i nåde, elsket og tilgitt

Vi tror ikke mindre i dag enn før, men vi snakker annerledes om troen. Forstenet dogmatikk er ikke åndens virke, for vi er kallet til å aktivt elske vår neste. Derfor må kristne fortsette å skape gode relasjoner. Den viktigste rollen kirken har i dag er evnen til god religionsdialog. I et polarisert samfunn trenger vi ikke flere apologetiske kriger, men gjensidig respekt og anerkjennelse. Selv om ikke alle tror det samme er vårt kall å se og elske alle mennesker. Kjærlighet først, så håp og tro, sier vår professor i systematisk teologi. Jeg vil si meg enig.

Siden reformasjonen har de lutherske prestenes utdannelse vært forankret i
solide studier på universitetene. Moderne vitenskap har vært en kilde til vekst for teologien, ikke det motsatte.

Gamle og nye ord

Det er ikke snakk om å motarbeide tradisjonen, men å
aktualisere teologien for at den kan pulsere i folket som nettopp et levende ord. Vi kan ikke møte nye utfordringer med gamle ord dersom ordene ikke lenger er forståelige. Ja, kanskje de gamle ordene til og med fremstår som skadelige i vår tids samtale om troen og Guds væren. Vi søker derfor kjernen i Guds ord og evangeliets evigvarende kjærlighetsbudskap. Guds ord tåler både kritisk eksegese og dagsaktuell teologi. Guds frelsesplan er ikke tatt av pensum.

Da jeg begynte på universitetet hadde jeg ingen tanker om å skulle bli prest. Jeg kom for å tilegne meg teologisk tolkningsmakt i min langvarige kamp mot islamsk fundamentalisme og dens psykososiale skadevirkninger.

I møtet med fagene kom jeg i kontakt med den kristne troen. Den ville meg noe. Men det var først i møtet med menigheten at et prestekall åpenbarte seg. Lysten til å tjene kirken og menigheten vokste seg større jo mer tid jeg tilbragte i de troendes fellesskap. Dette milde ønsket som spiret, men stadig ble blåst overende i møte med tvilen – hvor skulle det finne styrke til vekst?

Forelskelse og tvil

Studentene trenger at kirken har et tettere og mer regelmessig samarbeid med utdanningsinstitusjonene fordi presteyrket er et håndverk. 14 ukers praksis fordelt på 6 års studier er ikke nok for å vokse seg inn i rollen. Vi trenger vårt eget presteseminar hvor man får nære
relasjoner til andre prester og kan gå med en fadder gjennom faser av forelskelse til og tvil rundt presteyrket. Det vil komme troskriser, trolig flere, for denne utdannelsen er omtalt som en ørkenvandring. Men i ørkenen kan man også finne en fornyet og forsterket gudsrelasjon. Skal troende oppdage sitt kall til tjeneste må kirken gjødsle kallstanken og ta bedre vare på de som gjenkjenner et kall.

Problemet med rekruttering til presteyrket handler også om at for mange teologer velger et annet yrke enn prest. Kirken som arbeidsgiver, som menighet, eksistensiell meningsbærer og motivator: har vi et fellesskap som gir nok vekst og næring til troen? Med stor arbeidsmengde og høye forventninger. En hverdag med menneske­møter i emosjonelt krevende
situasjoner med mye nød og lidelse. Begrensede ressurser og et forvaltningsbyråkrati. En tro og et ideale som må kompromisse i møte med manglende tid og energi.

Menneskene som trengs

Nettopp derfor trenger vi et fellesskap som forvalter håpet og gir en konstant påminnelse om hva vi egentlig driver med. Det er ikke å få en tom innboks eller å øke omsetningen. Det må dyrkes en stolthet og kjærlighet til kirken som viser vei for nye prester. Det må komme tydeligere frem at det står noe stort på spill: At syndige og rettferdiggjorte, helt vanlige mennesker trengs i kirken. At det er en gave og glede å formidle nåde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt