Svein Ole Hansen

100

Trellbundet til byen Jerusalem

På denne Herrens dag er det sanne og levende israelere som går foran sitt folk ut av trelldommen i byen Jerusalem og overlater byen til de som bestyrer tempelhøyden og moskeene der. Ved denne utgang forlater ikke israelerne Jerusalem uten at Det nye udelelige Jerusalem, som er sendt ned fra det opphøyde, heler deres kropper, fyller deres hjerter og vil være hos dem for alltid.

Publisert: 29. jan 2020

Folket Gud valgte, Israels barn, er igjen samlet i deres land. Og det er ikke tilfeldig. Noen slekter av jødene forlot aldri området som i dag utgjør landet Israel, men de fleste av de som i dag er israelere kom tilbake - etter opprettelsen av staten Israel - enten fra folkeslagene deres forfedre historisk ble fordrevet til, fra lidelser knyttet til spredning i utlendighet eller fra land deres nære forfedrene valgte å flykte til.

Jeg nevnte 'folket Gud valgte', Israels barn. Tiden er moden for en tilnærming av dette forholdet. I et stort geografisk område av Midtøsten utgjør Israel en betydelig forskjell fra nærliggende land med muslimsk dominans. Ja, nærmest som en oase i et ørkenlandskap. Hvorfor skriver jeg det slik?

Bevisstgjøringen av progresjonen i guddommelig åpenbaring som forholdet mellom tidligere tiders profetier om Herrens dags komme (også nevnt som oppstandelsen dag og dommens dag) og den sanne oppfyllelse, synes nå å være et "fordampet" eller grovt misforstått anliggende hos muslimer flest. 

Klarest kan dette eksemplifiseres ved herolden Bábs martyrdød, og med han forfølgelse og martyrdød for mange troende etter hans komme og åpenbaring. Videre til Bahá'u'lláh som Báb forutså skulle komme. Bahá'u'lláhs forvisningen fra Tehran til Bagdad og videre til Konstantinopel (Istanbul) og Adrianopel (Edirne). Forvisningen av  Bahá'u'lláh med familie endte i fengselsbyen Akko (Akka) i tiden for utfasingen av Det ottomanske riket. Nevnes bør også forfølgelser og frarøvelser av menneskerettigheter bahá'íene i Iran fremdeles opplever.

Betydningen av det jeg ekstremt kort har antydet over er naturligvis vanskelig å ta inn over seg for israelere flest i dag. Spesielt om en knytter Bahá'í Troen med det administrative setet (Rettferdighetens Hus) i Haifa som oppfyllelse av forventningene knyttet til deres hellige skrifter. Ikke desto mindre er faktisk staten Israel i dag beskytter av Bahá'í Troens eiendommer og hellige steder innfor dens grenser. Og med denne beskyttelse viser israelerne gryende for all verden hvorfor de ble utvalgt.

Den religiøse tilnærming og praksis i byen Jerusalem i dag bærer ikke spesielt preg av guddommelig oppfyllelse og åndelig vitalitet. Jeg tenker på israelernes nærværelse i nevnte by. For meg fremstår Jerusalem nå som en fordums Egypt for israelerne. De synes å være trellbundet i håpet om en oppfyllelse som aldri vil finne sted der. Tempelhøyden er plombert og vil aldri bli åpnet for den oppfyllelse de søker. Det har Gud sørget for under Dyrets tid. 

Det sømmer seg dårlig for et guddommelig utvalgt folk å stå som uttørkede beinrangler ved Vestmuren i det de fremfører bønner om gjenreisning av tempelet - all den tid oppfyllelsen er etablert innenfor deres landegrenser.

 Moses førte ikke jødene ut av trelldommen i Egypt for at de skulle ende opp med å søke en selvpålagt trelldom i byen Jerusalem på Herrens dag. Tenk på Salomo som fra det opphøyde kan betrakte trelldommen til dagens israelere. Han kan med rette se at israelerne ikke synes å være vitale nok til å komme nærmere storheten i Herrens dags oppfyllelse enn til støttemuren som står igjen etter det som en gang var.

Jødene som utvandret fra trelldommen i Egypt var ikke bundet til en mange tusenårig tradisjon med feiringer og markeringer. De gikk i tillit til at gudsordet ledet dem inn i det som for dem den gang var en fremmed, ukjent og usikker fremtid - dog med store lovnader. Storheten i oppbruddet og utvandringen datidens jøder gjennomførte er blant de viktigste feiringer mange av dagens israelere har. Om bare dagens israelere kunne se at de også står foran en utvandring som vil bli uhyre viktig for oppblomstringen hos fremtidige generasjoner av israeleres tro, liv og guddommelig tilhørighet.

På denne Herrens dag er det sanne og levende israelere som går foran sitt folk ut av trelldommen i byen Jerusalem og overlater byen til de som bestyrer tempelhøyden og moskeene der. Ved denne utgang forlater ikke israelerne Jerusalem uten at Det nye udelelige Jerusalem, som er sendt ned fra det opphøyde, heler deres kropper, fyller deres hjerter og vil være hos dem for alltid.

Det jeg har skrevet er godhetens stav som slåes mot den som leser. Med min hånd har jeg vist vei.


Med vennlig hilsen 

Svein-Ole Hansen

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere