Verdidebatt

Luther: Galskap å skille dåpen og troen!

Bispemøtets dåpstekst (gjengitt i Vårt Land 09.01.20) har i ettertid ført til en avisdebatt om dåpens betydning langs dype og gamle hjulspor det er vondt å komme opp av.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På den ene siden taler professor Mjaaland (VL 9. og 23. jan.) folkekirkens sak, men mener folkekirkens biskoper likevel kunne ha talt klarere om dåpen ut fra dåpens nødvendighet til frelse (Confessio Augustana art. IX). Han viser til dåpens dyp og alvor og poengterer at i dåpen er det Gud selv som griper inn til dom og frelse. Mjaaland sier lite om troens rolle når Gud frelser oss. For ham synes sakramentets dybde å være det vesentlige: «Guds Ånd som frelser i vannet».

På den andre siden taler informasjonsleder Espen Ottosen (VL 15. og 26. jan.) misjonsorganisasjonens, bedehusets og vennesamfunnets sak . Han mener folkekirkens biskoper, prester og teologiprofessorer «nedtoner troens betydning til fordel for dåpen». Gud ser jo til hjertet! Visst er dåpen viktig i luthersk sammenheng, men er ikke troen så mye viktigere? Ottosen håper derfor at vi, i stedet for å være så opptatt av dåpen, heller kan enes om å slutte oss til det Paulus sier i Romerbrevet 10,9: «Hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst».

Hva skal vi kalle dette? En debatt om sakramentet contra hjertets tro? I tilfelle er vi havnet langt utenfor klassisk evangelisk-luthersk lære og bekjennelse. For her er troen og sakramentet føyet sammen i en uatskillelig enhet. Den som forkaster dåpen, forkaster selvfølgelig dermed samtidig Guds ord, troen og Kristus. Troen og dåpen settes ikke opp mot hverandre slik det her skjer i den tradisjonelle, slitsomme og tilsynelatende endeløse norske dåpsdebatten.

Både biskopene og debattantene bør derfor blåse støvet av Luthers store katekisme og bla opp i den fjerde delen med dåpen som tema. Her ser vi hvor viktig det er for Luther at vi ikke skiller det Gud selv har sammenføyd – nemlig troen og vannet (dåpen). Han kaller det rett og slett galskap å tone ned den ene til fordel for den andre! Om nettopp disse to posisjonene – de som helst vil vektlegge forkynnelsen av hjertets tro alene (lutherske organisasjoner og vennesamfunn) og de som helst vil forkynne dåpens dype vann alene (folkekirken), sier Luther: «Ja så gale er de at de skiller fra hverandre troen og den tingen som troen er festet til og bundet til, …» Han konkluderer så med å henvise til følgende ord av Jesus i evangeliet etter Markus (16.16): «Den som tror og blir døpt, skal bli salig».

Tro + dåp = frelse!  Kort og godt! Uten dåp i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn – ingen frelse! Uten tro på Jesus Kristus som Herre og Gud – ingen frelse! Her er altså et tips til biskopene neste gang de skal komponere en enkel, kort og forståelig tekst til menighetene om hvor viktig dåpen er for menighetene.

Augustana har faktisk rett: Dåpen er nødvendig til frelse! Vi forkynner ikke at barna blir salige uten dåp! Vi gir ingen noen som helst anledning til å tenke at det ikke er så nøye med dåpen, bare troen / barnetroen er på plass.

Så har vi heller ikke mandat til å si om noen at de er fortapt fordi de ikke ble døpt. Dommen hører Gud til. At Gud er Gud og at han i Kristus har gitt sitt liv for oss, betyr selvfølgelig også at han – uavhengig av dåpen - både kan og vil frelse de som døde i troen på hans navn, men som uforskyldt mistet dåpen. Unntaket svekker ikke, men bekrefter regelen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt