Verdidebatt

Stortinget: Ikke fjern koblingen mellom kirkevalg og offentlige valg

Åpen folkekirke mener det er nødvendig at kirkevalget fortsatt skal være samtidig med offentlige valg. Regjeringens forslag om fristilling vil kunne svekke kirkedemokratiet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Før påske skal Stortinget etter planen vedta ny lov om tro- og livssynssamfunn. Åpen folkekirke er glad for at statsråd Ropstad og regjeringen har lyttet til Den norske kirkes ønske om å videreføre dagens delte finansiering mellom stat og kommune, i tillegg til at en sikrer økt likebehandling av alle tro- og livssynssamfunn. Vi er derimot ikke fornøyde med at kirkevalget foreslås fristilt fra offentlige valg.

I 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om det såkalte kirkeforliket. Den statlige delen av den norske kirke ble fristilt. Forutsetningen fra Stortingets side var krystallklar: demokratiet i Den norske kirke skulle styrkes. Grunnlovsendringene ble endelig vedtatt i 2012. Vi synes derfor det ville vært underlig at Stortinget først vedtar en demokratireform som premiss for avviklingen av statskirken, og så når dette er gjennomført, skulle fjerne den den viktigste enkeltfaktoren i loven for å få til økt demokrati.

Vi mener det er viktig at kirkevalget i framtiden ikke blir for de spesielt interesserte, som det var tidligere, men faktisk er for alle medlemmene i folkekirken. Når 70 % av landets innbyggere er medlemmer av Den norske kirke, er det en god og praktisk ordning at kirkevalget gjennomføres samtidig med og i nærheten av offentlige valg. Det er neppe noen tvil om at uten en lovfesting, vil det være krevende å få kommunene til å stille lokaler til disposisjon for kirkevalget. For det er kun lov som kan forplikte kommunene, ikke vedtak i Kirkemøtet.

Åpen folkekirke vil jobbe for at demokratiet i folkekirken styrkes og at medlemmenes mulighet til innflytelse øker. Vi har bidratt til at det er blitt direkte valg av alle kandidater til kirkemøtet og mener at det må legges til rette for at alle medlemmer kan få stemme. Det er flere som ønsker å gå tilbake til ordningen med at det er menighetsrådene som skal velge bispedømmeråd og kirkemøte, eller at valget skal være rett etter en gudstjeneste på søndag.

Vi har nettopp lagt bak oss et kirkevalg, hvor vi dessverre opplevde at andelen som stemte sank fra 16,7 fra 2015 til under 13 prosent. Det er for alt for dårlig og setter kirkedemokratiet på prøve. Åpen folkekirke lover at vi skal arbeide utrettelig for å videreutvikle det kirkelige demokratiet framover og bidra til å øke oppmerksomheten om viktigheten av kirkevalget. Med fortsatt flertall blant de direkte valgte medlemmene i Kirkemøtet, har vi stort håp om at vi skal få endret og forbedret valgordningen og valggjennomføringen til neste valg i 2023. Kirken skal altså gjøre sin del av jobben og bygge opp demokratiet. Samtidig trenger vi politikere som ikke abdiserer når lovregulering er nødvendig. Derfor håper vi Stortinget tar sin del av ansvaret og sørger for at det fortsatt blir lovfestet at kirkevalg skal gjennomføres samtidig med og i nærheten av offentlige valg.

Helt til slutt vil vi ta påpeke en annen side ved lovforslaget. Når det nå foreslås at Den norske kirke ikke lenger skal være omfattet av blant annet forvaltningslov og offentlighetslova, betyr det at innsynet i kirkens virksomhet blir mindre. Både Åpen folkekirke og Kirkemøtet har ønsket en sterkere offentligrettslig regulering for å sikre at offentligheten skal kunne ha tillit til forvaltningen og styringen av kirken.

Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt