Jeg mener det er farligere å la dem bli der de er, enn å ta dem hjem. Der de er nå har de ingen andre valg enn å fortsette med terror og annen kriminalitet.

Spaltist i Vårt Land Ragnhild Mestad

Dilemmaet fremmedkrigere

Fremmedkrigerne er en alvorlig trussel. Det kan synes som om mange i Norge tenker at vi unngår problemene hvis vi ikke tar dem hjem.

Publisert: 28. jan 2020

«Noen av dem snakket engelsk. Og vi hørte fulani.» Angrepet i Sevare, Mali i august 2015 kom veldig nær. Jeg hadde vært i de samme gatene, og bodd på et nabohotell til det som ble angrepet, under ett år tidligere.

12 drept

I mange år hadde jeg ansvar for å følge opp et utviklingsprosjekt i dette området. Totalt ble 12 mennesker drept i angrepet, og flere ble skadet. Når nå vitner fortalte at noen av dem snakket ­engelsk, tydet det på at noen av dem var utlendinger.

I Mali er fransk kolonispråket fransk. De som snakket fulani kan enten komme fra Mali, eller fra et av 19 andre land i ­regionen, der fulani også snakkes.

Eskalert. Volden i Mali har eskalert kontinuerlig siden krigen i Libya i 2011, siden Gaddafis våpen og sikkerhetsstyrker ble spredt over hele Nord- og Vest-Afrika.

Etter den tid har både våpnene og rømlingene bidratt til å destabilisere hele regionen. Det ser vi blant annet i økning av flyktninger og migranter til Europa. Sannsynligvis tar narkotika samme veien, etter at den har kommet til Vest-Afrika fra Sør-Amerika. Slik inngår kriminalitet som illegal våpenhandel, narkotika- og menneskehandel det samme mønsteret og reiserutene som internasjonal terrorisme. Terror og kriminalitet henger tett sammen. Det samme bildet ser vi for øvrig i Iran og Afghanistan. Terror trenger finansiering.

Fremveksten av al-Qaida

Noen år før angrepet i Mali, rundt 2006, møtte jeg en iraker på en konferanse som samlet kristne fra Midtøsten. Han fortalte at etter Irak-krigen (2003) fortsatte terroren i form av selvmordsbomber og angrep, og at denne først og fremst var drevet frem av utlendinger, ikke irakere. I dag vet vi at det var de internasjonale terroristene, inklusive al-Qaida, som etablerte seg i Irak da. Disse spilte senere en viktig rolle i krigen i Syria fra 2011.

Al-Qaida-terroristene som angrep blant annet World Trade Center New York, var også fremmedkrigere. De omreisende terroristene har altså vært ansvarlige for noen av de mest alvorlige terrorangrepene siden år 2000.

Lokale terrorister. Både Boko Haram og Taliban startet som lokale bevegelser, som levde i tett samspill med lokalsamfunnet. I Nord-Kamerun ble det sagt om Boko Haram at så lenge de angrep myndighetenes representanter, som folk ikke hadde noe til overs for, så brydde ikke folk seg. Men når de begynte å ta kirkene og moskeene, så ble lokalbefolkningen sinte. Da mistet de støtte lokalt.

Både Taliban og Boko Haram består hovedsaklig av fattige mennesker, uten skolegang og jobb. Nå er organisasjonene imidlertid blitt det av en global bevegelse som kaller seg islamistisk samtidig som den er involvert i kriminell virksomhet.

IS

Ved framveksten av den islamske staten, IS, reise 5000 europeere for å delta i krigen for IS. I følge NRK var 70 av dem nordmenn. I et intervju med den svenske avisen Expressen i 2015, sier Bashar al-Assad at skandinavene i IS var beryktede og ledere i organisasjonen. Det kan se ut som om de var trygge på at ingen ville stille dem til ansvar for ugjerningene deres. I fjor var det rundt 30 nordmenn igjen i ­Syria, ifølge anslag fra norske myndigheter.

Norge

Fremmedkrigerne er en alvorlig trussel. Det kan synes som om mange i Norge tenker at vi unngår problemene hvis vi ikke tar dem hjem igjen.

Jeg mener derimot at det er farligere å la dem bli der de er, enn å ta dem hjem. Der de er nå har de ingen andre valg enn å fortsette med terror og annen kriminalitet, til potensiell skade for oss alle. Tyskland og USA har allerede tatt hjem mange av sine krigere. Den eneste realistiske løsningen nå, er å gjøre det samme i Norge. De må stilles til ansvar og dømmes.

Selvsagt er det en risiko ved å ta dem hjem. Fordelen er imidlertid at vi sammen med politiet og rettsvesenet, moskeen, kirken, venner, naboer og familie, kan bidra til å få dem på rett kjøl. Her må de nemlig stå til ansvar når de gjør noe galt. Det er en trygghet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere