Verdidebatt

Når bokanmeldelse blir ubegrunnet drittpakke

Den 17. januar skrev Erle Marie Sørheim en bokanmeldelse i Aftenposten av det litt uvanlige slaget.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I anmeldelsen av boken Identitær – En reise inn i Europas nye høyre, snubler Sørheim stygt allerede i overskriften: "Bokanmeldelse: Islamofobiens nye posterboys".

Som journalist burde hun holde seg for god til å ilegge innvandringskritikere psykologiske diagnoser. En "fobi" er i Store norske leksikon definert som en "angst for og unngåelse av situasjoner, naturfenomener, gjenstander eller dyr. Det er en form for frykt som er overdreven i forhold til situasjonen, ikke minsker ved fornuftige forklaringer og overtalelser, er utenfor viljemessig kontroll og som fører til unngåelse av den fryktede situasjonen". Mennesker med fobier er ikke posterboys for noe annet enn et styrket helsevesen.

Ordet “islamofobi” ble lansert av iranske islamister på 1970-tallet som et retorisk grep for å diskreditere kritikk av det islamske prestestyret i Iran.

Når Sørheim velger å bruke dette begrepet, kunne vi ha latt henne få ha tvilen til gode, men derfra går det bare nedover.

Hun stiller seg tvilende til om de unge patriotiske aktivistene som har latt seg intervjue snakker sant: “Kan vi egentlig stole på det de sier i boken?”

Boken handler om Generasjon Identitet og forfatteren, dansken Rasmus Hage Dalland (32), har intervjuet en rekke aktivister i blant annet Berlin, Praha, Budapest, Lyon og Milano.

Hva de har sagt får vi ikke vite utover at lederen av Berlin, Robert Timm, sier at de er en ungomdsorgansisajson som ikke aksepterer 40 år gamle skinheads, og at de tar avstand fra antisemittisme.

Dette betviler Sørheim siden Timm viser til at Björn Höcke i AfD mener at tyskere ikke burde fokusere så mye på selvhat og de tyske forbrytelsene under 2. Verdenskrig.

Til tross for at Generasjon Identitet ikke har et utpreget fokus på muslimer, men eksplisitt argumenterer for at det er snakk om å bevare europeiske folkeslags respektive lokale, nasjonale og sivilisatoriske (europeiske) identitet, prøver Sørheim desperat å vinkle det som en islamkritisk organisasjon.

Under lesningen av boken sitter Sørheim med et presserende spørsmål hun ikke får svar på:

“Hvordan kan Dalland være sikker på at de identitære sier det de virkelig mener, når han er helt åpen om at han er journalist?”

Til hennes store glede blir dette adressert i epilogen. I 2018 gikk Al Jazeera undercover med skjult kamera og lette med lykt og lupe etter antisemittiske uttalelser og villighet til å bruke vold.

Etter en massiv jobb, fant de det de lette etter på en pub tilknyttet Generasjon Identitet i Frankrike: En pubgjest liret av seg voldsfantasier i fylla.

At denne personen ikke er medlem av bevegelsen, er ikke så viktig for Sørheim. Hun har fått "beviset" sitt, og kan slå fast at "den nordfranske Identitærbevegelsen er langt mer antisemittiske og klare til å bruke vold enn det Dalland har kunnet avdekke".

Sørheim er likevel skuffet over boken og konkluderer med at noe revolusjonerende journalistisk arbeid er dette ikke.

Det samme kan sies om hennes bokanmeldelse.

En forkortet versjon av dette leserinnlegget ble først publisert på Aftenposten

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt