Verdidebatt

Kriminalisering er sjansespill med ungdommen

På grunn av manglende effekt og skjevfordelte menneskelige kostnader av politikken, vektlegger utvalget at straffeforfølgning fører til stigmatisering og marginalisering og finner grunn til å fraråde straff og tvangsbaserte sanksjoner, til fordel for tilbud om hjelp.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Actis er skuffet over Rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering av narkotikabruk også for sporadiske brukere, med henvisning til at Norge er på europeisk bunnivå i ungdoms bruk av narkotika.

Påstanden til generalsekretær Pernille Huseby om at den lave bruken i Norge skyldes kriminaliseringen, medfører ikke riktighet. Rusreformutvalget har gjennomgått forskning fra en rekke europeiske land uten å finne noen påviselig sammenheng mellom straff og bruk.

På grunn av manglende effekt og store og skjevfordelte menneskelige kostnader av politikken, vektlegger utvalget at straffeforfølgning fører til stigmatisering og marginalisering og finner grunn til å fraråde både bruk straff og tvangsbaserte sanksjoner, til fordel for tilbud om hjelp.

Vi finner det viktig å påpeke at den norske statistikken kun viser lav bruk av cannabis, og kun blant tiendeklassinger. For andre aldersgrupper og andre stoffer ligger vi mye nærmere snittet i Europa. Og for stoffer som MDMA og metamfetamin ligger vi over snittet. Som kjent ligger vi langt over snittet når det gjelder overdosedødsfall.

Med andre ord har Actis valgt seg ut fordelaktige tall, for en liten gruppe grunnskoleelever, i en langt dystrere helhet. Tall som beleilig nok ikke sier noe om hva som skjer året etter, når disse begynner på videregående skole. Huseby glemmer dessuten å nevne at de fleste landene Norge sammenlignes med og som har høyest forbruk, har lignende politikk som oss.

Huseby har rett i at erfaringene fra hjelpeapparatet er at mange ikke kommer til hjelp før det har gått lang tid. Dette henger sammen med kriminaliseringen fordi utsiktene til straff, tvang og stigma øker terskelen for å innrømme problemer, både overfor seg selv og andre.

Nettopp dette er en av de alvorligste konsekvensene av kriminalisering, og grunnen til at så mange ledende helseorganisasjoner (deriblant WHO) anbefaler fullstendig avkriminalisering, uten å erstatte straff med andre former for tvang.

Å sjonglere maktbruk og straffefritak, slik Actis ønsker, vil innebære å trøste med den ene hånden, men fortsatt slå med den andre. Dette vil verken gjøre reformen troverdig eller effektiv.

Utvalget foreslår, i tråd med mandatet og troen på forbudets allmennpreventive effekt, at politiet stadig skal avdekke og avverge narkotikabruk. Det er noe ganske annet enn legalisering.

Etter anholdelse og beslag for personlig bruk, skal den anholdte pålegges å møte i et kommunalt organ. Det er selvsagt ikke heldig om politiet skal ha myndighet til å vurdere om en person har rusproblemer eller ei, istedenfor ansatte i kommunale råd med helse- og sosialfaglig kompetanse.

Dessuten er det en dårlig idé at rusmiddelbrukere fortsatt skal straffes, stigmatiseres og utstøtes frem til det står så dårlig til med dem at de da først heller skal tilbys hjelp.

Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt