Verdidebatt

Skapelsesberetningen i nytt lys?

I skapelsesberetningen (1.Mos.1.1f.) får man et visst innblikk i hvordan Gud skaper himmelen og jorden. Det er langt fra en beretning som gir mennesker en forståelse av hvordan han skapte planeten Jorden slik jeg ser det, men slik har menneskene lett for å forstå denne beretningen. Egentlig finnes det to skapelsesberetninger, den andre begynner fra 1.Mos.2.4 som handler om mennesket i Edens hage (Paradis/ Guds hage) Ingen av disse skapelsesberetningene kan sies å ha rettskraftig dokumentasjon for staten Israel slik den er i dag. Bare gjennom en full gjennomgang av hele skriftens historikk, og den er ikke nedtegnet sammenhengende i følge Luk.1.1-4. Dessuten informerer Jes.46.9-10 at Gud er unik, ingen er som ham og at han fra begynnelsen forteller om slutten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I de første linjene av skapelsesberetningen (1.Mos.1.1f.) får man inntrykk av at Gud skaper vår planet ? og at den var øde og tom, og at mørket lå over dypet. I virkeligheten forteller Gud en helt annen historie hvor ordene har andre betydninger, det kalles for lignelser eller bildespråk hvor teksten på en måte slik forsegles, for at vi menneskene ikke skal forstå meningene og hensikten med den. Paulus skriver om dette i 1.Kor.1.20f ( i Guds og menneskers visdom) hvor han kaller vår forståelse av skriften for dårskap - «For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner.»

Lignelsene består i å fortelle en historie så nær opp til en sann historie som mulig, det kalles for metaforer, (https://snl.no/metafor) - eksempelvis blir Juda beskrevet som en løvunge (i 1.Mos.49.9 og i Åp.5.5 løven av Juda) – går man til Åp.22.16 og sammenligner teksten med Åp.5.5 ser man tydeligheten i en slik metafor og hvem det siktes til?

Det jeg her har vist til, er at skriften oppgraderer seg selv i sin egen forståelse, man vil gjenfinne forklaringer til metaforene om man går inn for å forstå dem. Da blir språket gjennom hele skriften helt annerledes forståelsesmessig.
1.Mos.1 begynner med skapelsen av himmel og jord ... himmelen er beskrevet som en hvelving, (i v6-8) og hvelvingen beskrives videre i Esek,1.22 (Den var utspent over hodene deres og så ut som is) inne i det som beskrives som Guds herlighet ( i v28) – og i Job 37.18 er himmelhvelvingen omtalt å være av støpt metall – som i Esek.1.4 og v27. 

Det vi ellers kan legge merke til i skapelsesberetningen er at 1.Mos.1.2 viser til 5.Mos.32.11: «Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham opp og bar ham på sine slagfjær.»

Igjen er det snakk om metaforer, skriften bruker gjerne ørnen som symbol for den sterkeste og mektigste fuglen, men det er en analogisk bruk av fugler i stedet for motoriserte luftfartøyer. Eksempelvis forteller Dan.7.4 om en løve som hadde ørnevinger (?) Kjeruber er en annen betegnelse over disse flyvende objektene man finner i skriften, i Salm.18.7-11 nevnes det at Herren fòr på kjeruber og fløy, han fòr hastig frem på vindens vinger... akkurat det med vind, er det som fremkommer i en «Note» til teksten i 1.Mos.1.2: Guds ånd: kan også oversettes «Guds vind». 
Ser man på 1.Mos.1.3 om skapelsen av lyset viser dette verset til 2.Kor.4.6 som viser til lyset fra Jesus, ja til og med Åp.21. nevner det nye Jerusalem i v23 at byen ikke trenger noe lys fra sol eller måne, for Guds herlighet (himmelen av metall) lyser over den. 
Hva så med planeten Jorden? Hvordan ble nå den skapt? Vel... det er nok enda en metafor i den også – legg merke til stor «J» i jorden som man ikke finner i oversettelsene?
 Dersom Herrens avstamming var fra Juda som det fortelles om ( i Heb.7.14) eksisterte nok planeten Jorden før hans tid også, skulle det vært mulig, selv om ordet evigheter også blir brukt, så er det i samme klassifisering som for et øyeblikk siden? Jorden er nok en analog for et jordstykke som det er uenigheter om? Skal en bruke Genesis som rettsdokument bør man nok også ta stilling til følgene fra skriftens sin side?
Det var Noah som forbannet «Kanaan» og at hans brødre skulle være de laveste blant slaver ( i 1.Mos.9.20-26) allikevel var det disse som var Guds utvalgte ( i 1.Kor.1.28, Matt.24.37f. forteller om hans nye ankomst?) 
Det er ikke bare skapelsesberetningen som forteller om en øde og tom jord, men Jer.4 er en direkte oppgradering av 1.Mos.1.2 (Jer.4.23  viser til 1.Mos.1.2) i v23 er «jorden» her erstattet med «fruktbart land» er blitt til ørken. (se også Jes.64.9)
Så får vi se da om staten Israel vil overleve løven av Juda? Herrens utvalgte? 1.Mos.49.8:  Juda, deg priser dine brødre, du har hånden på fiendens nakke, din fars sønner bøyer seg for deg.( se Sak.12) Kanskje får de lov til å bo der sammen med den allmektige– i Jes.2 Herrens tempelberg - Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem. 
Eller hva sier skriften om Israels fremferd? - Rom.11.7 :  Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet...8 Og David sier: La bordet deres bli en snare  og en felle,
en snublestokk  og en straff  for dem.  (Rom.9.31)
Men det er jo deres valg, og hører med til Guds redningsplan i den pågående skapelsesprosessen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt