Spaltist Joav Melchior

Rabbiner

Kunnskap er vårt beste vern

Det er viktig at vi styrker undervisningen om holocaust. Lærdommene den gir oss kan vi overføre til de utfordringene vår egen generasjon står overfor.

Publisert: 26. jan 2020

Auschwitz var den største av Nazi-Tysklands utryddelsesleirer under andre verdenskrig. Over 1.1 million mennesker ble myrdet i leieren, omlag 90 prosent av dem var jøder - inkludert over 250.000 barn. Av alle utryddelsesleirene som var i bruk under krigen var det Auschwitz som opererte lengst. Auschwitz er et sterkt symbol på det industrielle massemordet under holocaust, og symboliserer et lavpunkt i menneskehetens historie.

27. januar 1945 ble Auschwitz-leiren frigjort av Den røde arme. Frigjøringen fikk ikke spesielt stor oppmerksomhet da den skjedde. Erkjennelsen av grusomhetene som fant sted under holocaust, og hvilken unik rolle tilintetgjørelsen spiller i både vår krigshistorie og vår verdenshistorie ble først allment kjent flere titalls år senere. Noen minner blir svakere med tiden. Andre minner er for store til at man kan forstå dem fra nært hold.

Stockholm-deklarasjonen

Den 27. januar 2000 inviterte IHRA (International Holocaust Remembrance Alliance) til et internasjonalt forum i Stockholm, som samlet representanter fra mer enn 40 land. Nobelprisvinneren Elie Wiesel fungerte som forumets æresformann og blant gjestene var det både holocaust-overlevende, religiøse ledere, lærere og historikere. Her ble Stockholm-deklarasjonen signert, som understreker viktigheten av utdanning, erindring og forskning om holocaust:

«Mens menneskeheten fremdeles lider av folkemord, etnisk rensing, rasisme, antisemittisme og fremmedfrykt, deler det internasjonale samfunnet et høytidelig ansvar for å bekjempe denne ondskapen. Sammen må vi opprettholde den grusomme sannheten om holocaust mot dem som fornekter den. Vi må styrke de moralske forpliktelsene hos våre folk og de politiske forpliktelsene hos våre regjeringer, for å sikre at fremtidige generasjoner kan forstå bakgrunnen for holocaust og reflektere over konsekvensene av den.» (Paragraf 3, Deklarasjon fra Stockholm International Holocaust Forum).

Bevissthet

I november 2005 erklærte FN 27. januar som Den internasjonale holocaust-dagen. Siden har denne dagen fått stadig større plass i offentligheten, både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr mye at verdens ledere deltar på markeringene i Jerusalem og Auschwitz i år.

Som Stockholm-deklarasjonen påpeker, er det viktig at bevisstheten rundt holocaust ikke begrenser seg til taler fra lederne våre, men at også bevissthetsarbeidet blant folk flest styrkes, først og fremst gjennom utdanning. Det er viktig at vi styrker undervisningen om holocaust. Lærdommene den gir oss kan vi overføre til de utfordringene vår egen generasjon står overfor.

Viktig definisjon

Norge er selv medlem i IHRA og har også gjort mye i kampen mot antisemittisme i vår egen tid. Handlingsplanen mot antisemittisme er et svært viktig bidrag. Mange av tiltakene er rettet mot utdanning.

Den moderne antisemittismen viser seg på nye måter som det er ofte vanskelig å definere. Det beste eksempelet er kanskje den anti-sionistiske antisemittismen, som skaper forvirring hos mange. På den ene siden ønsker vi ikke å sensurere legitim politisk debatt og kritikk. På den andre siden er vi forpliktet til å bekjempe denne kritikken når den krysser en grense, og blir hatefull og demoniserende. Derfor er det viktig å jobbe mot tydelige definisjoner så det blir lettere å slå ned på antisemittisme når det er det som skjer.

Norge har, som en del av IHRA, vært med på å utvikle og vedta en definisjon av hva antisemittisme er. Denne definisjonen har blitt vedtatt av en rekke regjeringer. Senest i forrige uke erklærte Sveriges statsminister Stefan Löfven at Stockholm-deklarasjonen og IHRAs definisjon av antisemittisme skal være grunnlaget for et nytt forum i Malmø. Det er viktig at Norge følger etter og at IHRAs definisjon kan stå som grunnlag også for neste handlingsplan mot antisemittisme.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere