Magnus Moksnes Myhre

5

Et ufullstendig Credo

Publisert: 24. jan 2020

Åste Dokka skriver i sin kommentar 21. januar om troens vilkår i vårt moderne samfunn, og der hun også knytter an til nylige artikler med utsagn av Håkon Bleken og Tor Øystein Vaaland. Felles for dem alle er en analyse av vår tids opplevelse av tro, som sikkert langt på vei er nokså riktig. Og at troen i seg selv arter seg ulikt og i mange fasetter er også helt selvsagt at kirken må ta høyde for og møte på en god måte. Det som imidlertid frustrerer og uroer meg litt er at en mengde kommentarer og innlegg (de nevnte innbefattet) i løpet av de siste årene ser ut til å fremme tvilen, og løfte tvilen frem som et gode og en ressurs. Men er det egentlig det vår kirke trenger, når medlemstallene synker; at vi løfter frem tvilen? og så og si beskyter vår tro innenfra? 

Som det bokstavelig talt liturgiske midtpunkt i vår kirke står Trosbekjennelsen. Og jeg ser en helt spesifikk spenning mellom denne og vår tids "trosdebatt". Jeg tenker at Åste Dokkas kommentar også synliggjør dette aspektet. Hun løfter konkret frem hvordan hun tenker om sin tro i forhold til Jesus, og dernest i forhold til Gud. Men hva er det som ikke er løftet frem? Jo, Den Hellige Ånd. Og nettopp dette tenker jeg er et sentralt punkt om vi skal bygge opp vår kirke til tro. Jeg er på ingen måte en karismatiker, men jeg er opptatt av at vårt Credo må være fullstendig. Det er i seg selv noe forunderlig vakkert i trosbekjennelsens kronologi, med sin begynnelse i den Evige Gud, via Jesu oppstandelse og himmelfart til Den Hellige Ånd som er gitt oss til evig tid. Velger man tvilens inngangsport og sier "ok, Jesus dro igjen for lenge siden, hva nå?", da må vi ikke hoppe over at vårt Credo tar oss inn i vår egen tid, her og nå. Og i bakgrunnen klinger Joh. 14,17

"...For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.  Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere" Vårt kristne liv innholder gjerne et "broken halleluja" men det betyr ikke at vi må bekjenne oss til et "broken Credo"

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
14 dager siden / 1857 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1721 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
11 dager siden / 1699 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1064 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
4 dager siden / 993 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
8 dager siden / 866 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
19 dager siden / 848 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 2 måneder siden / 768 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere