Mikael Bruun

5

Biskopen er ikke bundet av valgresultatet

Vinterstorm og kirkestorm later til å gå hånd i hånd i Nord-Norge.

Publisert: 24. jan 2020

Et svar til Kai Krogh og innlegg i debatten rundt konstitueringen av Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Først publisert på Nordnorskdebatt.no 21. januar 2020. 

Jeg sitter i sør og følger med stor interesse det som nå rører seg i stiftsstaden Tromsø etter at bispedømmerådet ble konstituert i møte, med påfølgende kritikkveksling mellom tidligere formann Kai Krogh og biskop Olav Øygard. Det er mye å gripe tak i her, og mye har allerede blitt skrevet. Det som i første omgang slår meg som underlig er at Krogh etter fire år som formann i bispedømmets høyeste organ ikke har satt seg inn i hvordan en biskop velges. Jeg vil ikke gjengi det her, den som har interesse av detaljene kan undersøke selv andre plasser, men poenget er at det er en omfattende prosess som i alle fall til en viss grad må sies å være demokratisk. Stort sett.

Når det er sagt er det viktig å forstå at biskopen ikke er direkte valgt inn i bispedømmerådet. Der sitter han naturlig nok i kraft av sitt embete. Men er biskopen da pålagt og forventet å avgi stemme i tråd med det regjerende flertallet? Slik kan det late til at den forhenværende formannen Krogh tenker, men det er beste fall en logisk kortslutning, i verste fall er det grovt autoritært.

Biskopen er en selvstendig fagperson, en ordinert embetshaver i vår kirke med særlig verdighet. I kraft av dette og med sin høye kompetanse er det absurd å hevde at biskopen skal være bundet av et valgresultat i hvordan han stemmer. Biskopen er suveren i alle tilfeller når det gjelder hvordan han vil stemme, og man kan med god grunn ha tiltro til at han vil stemme i tråd med egen overbevisning om hva som vil tjene kirken best. At biskopen vil gjøre dette er en sentral tanke, selv hvis man er uenig med hvordan en biskop i et gitt tilfelle stemmer. Da tar det seg dårlig ut å sutre når biskopen ikke er enig med ens egen gruppering. Biskopen er kirkens fremste tjener, ikke bispedømmerådets slave.

Åpen Folkekirke viser seg som grunnleggende antidemokratiske
Det er også mulig å merke seg med interesse hvordan en organisasjon som i ord snakke varmt om demokratiet og sier at de holder dette høyt, viser seg å være så grunnleggende totalitære at deres anklager om en antidemokratisk konstituering treffer dem selv. For å forstå hvordan dette er trenger vi ikke gå lengre tilbake enn til forrige stortingsvalg. Ved valget i 2017 fikk i følge NRK.no Arbeiderpartiet 27,4% av stemmene og Høyre fikk 25% av folkets stemmer. Likevel sitter vi nå med en statsminister fra Høyre. Dersom man holdt seg våken under samfunnsfagstimene på skolen ses ikke dette på som et demokratisk problem.

Jeg har ikke brydd meg med å lete opp valgresultatet fra kirkevalget, men Krogh og Åpen Folkekirke sine innvendinger kan lignes med det tenkte tilfellet at Arbeiderpartiet hadde klaget på at de øvrige stortingspartier heller inngikk allianse med Høyre enn dem. Der Åpen Folkekirke fikk rent flertall, var de riktignok i en situasjon der deres motstandere hadde det faktiske flertall hvis de samlet seg, noe som skjedde.

Hvordan ville det sett ut dersom Arbeiderpartiet hadde tatt til orde for å fjerne stemmeretten til alle andre partier, eventuelt til sentrale nøkkelpersoner, etter et valgnederlag? Neppe særlig bra, enhver ville sett at dette var et desperat forsøk på å gjenvinne makt, det fremstår barnslig og sutrete, og enda verre, fullstendig autoritært.

Og tro det eller ei, det er det Åpen Folkekirke nå har gjort. De har tatt til orde for å fjerne biskopens stemme, etter at de har gått ut med at biskopen ikke stemte slik de gjorde. Budskapet er altså dette, at alle skal ha stemmerett, også biskopen, men bare så lenge han stemmer som Åpen Folkekirke vil. Hvor autoritært dette standpunktet er, det er så tydelig at det knapt burde være nødvendig å skrive om det, men det later ikke til å være det som tar mest oppmerksomhet.

Jeg vil likevel driste meg til å si at det er et gode for kirken i Nord-Hålogaland at Kai Krogh ikke fikk gjenvalg som leder og at Åpen Folkekirke med det mistet mye makt, all den tid de med dette nederlaget har vist seg som motstandere av demokrati og forkjempere for et autoritært styre i kirken.

Kanskje det nå kan bli ro
Selv om Krogh mener at biskopen nå aktivt arbeider for å splitte kirken, er jeg av den bestemte oppfatning at det nye bispedømmerådets sammensetning vil bidra til ro og fred i kirken. Erfaring viser at Åpen Folkekirke har kjørt en cowboystil i rådets forrige periode, hvor de uten bånd har hersket som de selv ville uavhengig av hva folk i de lokale menighetene har måttet ønske, særlig i ansettelser av prester. Kai Krogh var åpen i brev til kirkens preses om at han ikke ønsket konservative prester i bispedømmet, noe som i seg selv må kunne ses på som et splittende utsagn.

Åpen folkekirkes politiske linje er utvilsomt det som har bragt dem i dette uføret. Av eksempelet over med stortingsvalget viser det seg at det er en grunnleggende demokratisk tanke, at dersom man vil ha makt, så må man inngå allianser. Dette tror jeg Åpen Folkekirke har glemt i maktrusen de opplevde i valgskredet for fire år siden. De fikk så mange mandater at de kunne gjøre som de selv ville, og dette høster de konsekvensene av nå – de har mistet venner. Flere steder i landet ser vi nå det samme, konservative og moderate samler seg for å ta makten fra de radikale ideologene i Åpen Folkekirke. Jeg skjønner at det er leit når man er glad i makt, men de kan strengt tatt takke seg selv.

Kanskje det nå kan bli fred. Det er vel enda noen dager til solen stiger opp alle steder i Nord-Norge, men i Den Norske Kirke mener jeg bestemt å se solen titte opp over åsen.

Mikael Bruun
Sokneprest i Sogndal

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
14 dager siden / 1857 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1721 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
11 dager siden / 1699 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1064 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
4 dager siden / 993 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
8 dager siden / 866 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
19 dager siden / 848 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 2 måneder siden / 768 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere