Hvem er USAs evangelikale?

Mandag kunne Vårt Lands lesere bli kjent med historikeren John Fea, og hans sorg over hans medtroende i USA i etterkant av oppstarten av «Evangelikale for Trump»-kampanjen. Gruppa kritiserte det evangelikale magasinet Christianity Today, som rett før jul gikk med støtte til kravet om at president Donald Trump burde avsettes. Det var mange kjente evangelikale ledere blant de som stilte seg opp bak presidenten, som Gary Bauer, Tony Perkins, Jim Garrow og James Dobson.

Men hva vil betyr egentlig ordet «evangelikal»?

Uklar definisjon

Tidlig i januar deltok jeg på en konferanse i New York der jeg og andre diskuterte dette ordet som så ofte preger debatten rundt religion og politikk i USA. Mange forskere har operert med en definisjon lignende det historikeren Randall Balmer serverte for noen år siden. Balmer tydde til det den amerikanske høyesterettsdommeren Potter Stewart sa om pornografi i en kjennelse fra 1960-tallet. Lett omskrevet sa han noe som: «Jeg kan ikke definere det, men jeg vet hva det er når jeg ser det.» Litt sånn er det for mange som forsker på amerikanske evangelikale miljøer. Vi vet alle hva vi snakker om, men samtidig er det ikke så lett å sette fingeren på hva det er.

Tro, forbruk og rase

Vi vet det dreier seg om tro. Den evangelikale bevegelsen inkluderer kristne av ulike teologiske overbevisninger når det gjelder for eksempel dåp og nådegaver. Men slike teologiske spørsmål har, som i Norge, fått mindre betydning. I stedet deler de et syn på Bibel, misjon og frelse som ligner det vi finner i mange i frikirker og i lavkirkelige organisasjoner i Norge.

Vi vet det også dreier seg om forbruk. Den evangelikale bevegelsen har en egen musikkindustri, egne forlag, egne skoler og egne mediehus. Det er ikke uten grunn at flere har påpekt at det å være en evangelikal er å være del av et forestilt fellesskap bygget på kulturelle koder, produkter og nettverk.

Men vi vet også at det dreier seg også om rase. Lik mange evangelikale grupper, besto «Evangelikale for Trump» i hovedsak av hvite amerikanere. Noen unntak var det, som den spansktalende pastoren Samuel Rodriguez og den afroamerikanske artisten Michael Tait, som ved flere anledninger har påpekt hvor mye han stikker ut i en i hovedsak hvit, evangelikal musikkbransje.

Ulike kulturer

Vi vet også at det ikke er en enhetlig bevegelse. Flere av fagfolkene jeg traff har bakgrunn fra den evangelikale bevegelsen, men de kjenner seg ikke hjemme blant Trumptilhengerne. De deler tro og sosial bakgrunn med Trump-tilhengerne, men representere en annen form for evangelikal kultur.

Evangelicals for Trump er typisk for det Michael Lindsay beskriver som den «populistiske formen» for evangelikal kultur. Den er en massebevegelse som opererer med dikotomier (oss mot dem) og appellerer til «folk flest». Christianity Today og akademikere som John Fea representerer den kosmopolitiske formen som finnes blant den intellektuelle eliten, og som er mer komfortabel med et pluralistisk samfunn.

USA er truet

Den evangelikale populismen er formet som en kristennasjonalisme som bygger på en fremstilling av amerikansk historie, som John Fea og andre evangelikale faghistorikere har beskrevet som forenklet og ahistorisk.

Fea har beskrevet grunnhistorien til den populistiske bevegelsen slik: USA ble dannet som en kristen nasjon og denne statusen er truet. Amerikanske kristne må jobbe for å returnere landet til de kristne røttene. Kristne må gjøre dette gjennom politiske valg og stemme på de rette folkene som vil innføre de rette lovene og utnevne de rette dommerne. Dernest må kulturen føres tilbake til Kristus. Dersom dette skjer, er vi ikke sikre på hva som skjer, men vi vet at Gud igjen vil være fornøyd med USA.

Tegn på trøbbel

Men hva skjer med den evangelikale bevegelsen på sikt? Timothy Beal har påpekt at det store utvalget av evangelikale produkter fra de siste tiårene kan være et tegn på trøbbel. Det er mye stæsj, men lite dybde. Han sammenligner det med et døende frukttre som i et forsøk på å få spredd frøene sine produserer stor avling før den til slutt dør. Det kan hende han har rett. Flere evangelikale kirker strever med å holde på unge.

Så hvem vet? I fremtiden kan det hende at ordet «evangelikal» først og fremst blir et historisk fenomen som i noen tiår formet amerikansk kultur.