Liten kommentar til Joachim Grün om synd og skam og tilgivelse

I sitt tankevekkende innlegg "Rett til å være synder og rett til å skrifte" kritiserer Jochim Grün Kirken for at den ikke forkynner frigjøringen i tilgivelsen og at dette igjen kan være en årsak til at dagens unge kristne og andre står igjen med blant annet skam og syndenød som igjen resulterer i en ødeleggende korrekthet og moralisme som substitutt for egen skam. Hvis jeg har forstått ham rett i dette, kunne jeg ikke ha vært mer enig. Problemet med hans innlegg er likevel den løsning han foreskriver....

¨Grün oppfordrer Kirken om å innføre en eller annen form for skriftestol etter katolsk mønster hvor den enkelte kirkegjenger tilbys forlatelse fra syndene av presten. Men dette er ubibelsk og i strid med evangeliet og vil oppheve Luthers reformasjon.

Det var først når jeg forsto evangeliet at jeg kunne bli frelst og dermed kunne frigjøres fra min syndenød ,egetstrev og selvfordømmelse.

Det at jeg er tilgitt gjennom hva en annen person har gjort for meg. Det at Kristi verk på Golgata har tatt bort min synd, i fortid, nåtid og all fremtid i troen alene på Kristi soningsdød for den troende og at jeg dermed var satt i en ny stilling overfor Gud. Det er å få lese og høre dette, om igjen og om igjen, som frelser og setter en synder fri.

Å forvente at Kirken skal forkynne det rene nådeevangeliet, har jeg mistet troen på. Der er det alltid et tillegg, enten det er dåp, bud eller noe annet du må gjøre eller være for å ha tingene i orden med Gud.

Men at Grün peker på et alvorlig problem i Kirken, er sant. Men dette kan ikke løses ved å innføre skriftestolen, men ved å forkynne evangeliet ,det vilkårsløse evangeliet som er Jesu golgataverk pluss ingenting.

Vårt Land anbefaler