Karl Øyvind Jordell

171

Nord-Hålogaland bispedømmeråd: Ny valgvin i gamle valg-sekker

Den foreliggende valgordning er ikke god. Innen neste valg bør det derfor innføres en ordning der leder og nestleder velges direkte, ved det åpne offentlige valget. Den som står øverst på en liste, skal da oppfattes som kandidat til ledervervet. Den lista som får flest stemmer, får da lederen.

Publisert: 20. jan 2020

1. Valg av leder mm i Nord-Hålogaland bispedømme har resultert i presseomtale, i hvert fall i Nordlys og i Vårt Land. Problemet er at den kirkepolitiske gruppering som fikk flest stemmer og et flertall på fire av sju blant de representantene som ble valgt ved det åpne offentlige valget, verken fikk lederen, nestlederen, eller utsendingen til Kirkerådet (som er kirkens nest øverste nasjonale organ, etter Kirkerådet).

Dette har skjedd ved at representanter som er blitt medlemmer på annen måte, har stemt sammen med to grupperinger som samlet bare fikk tre av sju representanter ved det åpne valget.

Nord-Hålogaland er ikke alene om å ha hatt problemer. I Agder ble ledervalget avgjort ved loddtrekning, etter at to kandidater hadde fått like mange stemmer.

Selv om begge valgene foregikk på en lovformelig måte, vil vel de færreste oppfatte valgresultatet og valgordningen som god. Problemene skyldes at man har beholdt en ordning med personvalg til lederposisjonene, mens selve valget var et partivalg – ny valgvin presses inn i gamle skinnsekker. Problemet er da visstnok ikke at de gamle sekkene setter usmak på den nye vinen, men at de sprekker. Etter avisene å dømme har ingen av debattantene i Nord-Hålogaland ennå gått ut av sitt gode skinn, men det kan synes som noen av dem er nesten sprekkeferdige.

I begge bispedømmer ble resultatene som de ble fordi biskopen stemte med de grupperinger som var i mindretall; jeg går ut fra at representanter for prestene og for andre ansatte var valgt på et program som tilsa hvordan de burde stemme. Siden det ikke er stemmeplikt, kunne problemene da vært unngått i Agder, dersom biskopen hadde unnlatt å stemme. Men i Nord-Hålogaland ville det da blitt stemmelikhet, og loddtrekning. Uansett kunne det være av interesse å få biskopenes motivering for å stemme på en slik måte at man bringer seg i et motsetningsforhold til flertallet av kirkemedlemmene i bispedømmene, i et spørsmål som ikke er et lærespørsmål. Enn så lenge vil jeg anta at ett motiv er at man med konservativ leder har større sjanse for å få ansatt prester som deler biskopens syn, og unngår mer liberale prester. Nord-Hålogaland har ikke akkurat flust med prester, og biskopens signal kan ha negativ innvirkning på rekrutteringen.

Men verken for biskopene eller kirkemedlemmene er den foreliggende ordning gunstig. Innen neste valg bør det derfor innføres en ordning der leder og nestleder velges direkte, ved det åpne offentlige valget. Den som står øverst på en liste, skal da oppfattes som kandidat til ledervervet. Den lista som får flest stemmer, får da lederen. Hva angår nestleder, kan man enten legge til grunn at nr 2 på lista er lista er nestlederkandidat, eller man kan utforme reglene slik at den som står som nr 1 på den lista som fikk nest flest stemmer, blir nestleder. Dette siste sikrer en viss bredde i ledelsen, noe som mange vil oppfatte som et gode. Ordningen er en variant av den mer generelle, at leder og nestleder velges av og blant en gruppe medlemmer. Den medfører at de øvrige medlemmene ikke kan få disse vervene. Men disse har langt færre stemmer bak seg, så det må være til å leve med.

2. Valg av utsending til Kirkerådet er noe mer krøkkete å komme til rette med. Men her er det verdt å være oppmerksom på at Nord-Hålogaland denne gang kan synes å ha løst et nasjonalt problem, ved å velge en representant fra den minste kirkepolitiske grupperingen, nemlig Bønnelista. Det er tvilsomt om denne grupperingen ellers ville kunne bli representert i Kirkerådet, siden den totalt bare har åtte av Kirkemøtets 77 lege representanter.

Men verken regionalt eller nasjonalt er man tjent med slik tilfeldighet. Kirkerådets lege representanter bør dermed velges av og blant Kirkemøtets lege representanter. Det vil være tjenlig at man har 11 lege representanter, en fra hvert bispedømme. Hver gruppering tildeles et antall plasser som tilsvarer deres styrke i Kirkemøtet; i år ville det si ca seks fra Åpen folkekirke, ca fire fra Nominasjonskomiteenes liste, og ca en fra Bønnelista. Hver gruppe stemmer så fram hvem som skal sitte i rådet fra deres gruppe. I første omgang vil nok avstemningene resultere i at noen bispedømmer får mer enn en representant i rådet. Men det skulle være enkelt å justere, f eks ved at den eller de listene som har flest representanter, skal justere sin sammensetning, slik at alle bispedømmer blir representert. Leder og nestleder kan frembringes på de måter som ovenfor er foreslått for bispedømmerådene.

Bispedømmerådene velger leder og nestleder hvert annet år. For disse valgene kan man derfor få den nye ordning på plass innen 2022, ved å legge til grunn at førstekandidaten på den listen som fikk flest stemmer, automatisk blir bispedømmerådsleder. Nye regler for valg av kirkeråd kan ta noe lenger tid å få på plass.

3. I mellomtiden kan Nord-Hålogaland bispedømmeråd se seg om etter argumenter i en helt annen sak, nemlig hvorfor velgerne i dette bispedømmet, men også Sør-Hålogaland og Møre, skal ha dobbelt så stor innflytelse nasjonalt, i Kirkerådet, sammenliknet med Borg, Bjørgvin og Oslo. Slik det nå er, har nemlig alle bispedømmer sju lege representanter i Kirkerådet. Men Borg, Oslo og Bjørgvin har ca 400000 kirkemedlemmer; de tre små har under 200000. Jeg har forslått en ordning der bispedømmene får en representant pr påbegynt 50000 medlemmer. Da ville disse tre små bispedømmene få fire hver, mens Borg ville får ni, og Bjørgvin samt Oslo åtte.

Hvis man ikke er enig i dette – hva skulle argumentene være for at velgere Nord-Hålogaland  og de to andre små bispedømmene, skal ha dobbelt så stor innflytelse som noen andre velgere? (For fullstendighets skyld; Tunsberg ville beholde sju; Nidaros, Agder, Tunsberg og Hamar ville gå ned til seks.)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 10 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere