Dåpen er en nådens kilde. Og kanskje kan vi si: 2020 er et nådens år for Den norske kirke, der vi vil be og arbeide for at flere mennesker skal oppdage hva dåpen er og gir.
Så gikk biskop Kari på prekestolen og sa:
Utfordringa til oss som sørgande er å halde håpet oppe og å vere saman i kampen mot alt som trugar livet.
Og det er som balsam for sjelen. Det er som vann på tørr jord. Det er som lys i mørket.
Det er Den norske kirkes oppgave: å holde håpet oppe, og være sammen med menneskene mot alt som truer livet.
Og det begynner med dåpen, for vi tror at i dåpen blir vi forenet med Jesus Kristus. Et lys blir tent for den som døpes. Lyset vitner om at Guds lys finnes i den døptes liv, og at den døpte er sendt for å være et lys for andre.
Dåpen er vår viktigste utrustning for å være i tjeneste for Kristus. Den forteller oss at vi aldri er alene, fordi Gud er sammen med oss.
Når vannet møter ordet, over barnets hode, skapes en ny virkelighet. Barnet får Guds hellige ånd, fødes på ny, og får del i Jesu seier over mørket og dødens makt. Det kan sannelig et barn trenge. For vi trenger ikke lete etter tegn på at barnet er utsatt for mørke og dødens makt. Nei, barnet blir ikke mange sekunder gammelt før det skriker og uttrykker: Jeg er i nød! Den aller første nøden, som er et uttrykk for separasjonsangst, stilles ved mors bryst. Men siden er barnet også utsatt for smerte, sykdom, sjalusi, frykt, og mer. Mørket kommer til syne i alle menneskers liv. Så er det kirkens oppgave å fortelle mennesker at i dåpen får vi del i Jesu seier over mørkets makter, og vi kan peke på håpet og lyset som finnes i vår verden.
Å døpe er å holde håpet oppe og være sammen i kampen mot alt som truer livet. Vår oppgave er ikke å male ut mørket og det vonde som omgir oss. Det kommer til syne likevel. Men vår oppgave er å anerkjenne det mørke og vonde, og så peke på Jesus, han som er verdens lys og som kommer til verden hver dag.