Verdidebatt

Født med menneskeslektens synd og skyld?

Arver vi synden? Derom strides øst og vest. La nå arvesynden ligge. Ett er sikkert: Vi arver døden, både den legemlige og åndelige død.

Av Magne V. Kristiansen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sjarmerende god

Men, nei takk, det lille barnet med sin myke hud, sitt åpne blikk, sin inkluderende latter, noen synder er ikke dette lille barnet. Det er Guds barn, skapt i Guds bilde som vi nå skal feire. Hvem kjenner ikke sympati for denne sjarmen. Nå sies det heldigvis mer enn som så i liturgien, men jeg synes å merke en forskyving av teologien som sakte vil fase ut behovet for frelse fra livets start.

Dødelig

For barnet er dødelig som alt annet og det vil gå veldig kort tid før  dødskreftene legger sine skygger  over det lille hjertet. Hadde det ikke vært for overstrømmende godhet og barmhjertighet som omsluttet dette vesen fra dag en, hadde det snart mistet troen og livsmotet. Det merkelige i livet er ikke at ungdom ruser seg, det merkelige er at de ikke gjør det. Vi fødes inn i en nådeløs verden og blir det snart selv, både i subjetiv og objektiv forstand. 

Skapt sånn og født sånn

Ja, vi er skapt i Guds bilde. Vi er Guds barn. Gjerne det, for det er sant. Det er én tilleggsopplysning som mangler: Vi er født i fangenskap og tatt som gisler av Døden selv. Det er på tide at vi makter å skille mellom det å være skapt og det å være født. Vi er ikke skapt syndige, men vi er født som sådan. Vi er ikke skapt blinde, men vi kan fødes som det. Guds opprinnelige design var såre god og harmonisk, men folk og fe fødes med skavanker og dødelige sår. Vi er Dødens bytte og sitter i fengsel.

Jeg vil hevde at det er på dette punkt gjengs teologi lekker og som gir impuls for all teologi og liturgi. Der djevel, synd og fortapelse blir myter, der blir teologien et tåkehav av gode intensjoner og sentimental seremoni. Et vakkert valg blant mange andre minst like brukelig ideer til feiring av livet. 

Kristus gav seg som løsepenge

Det kreves løsepenger. Ikke av foreldrene eller Gud Fader, det er Guds fiende som krever offer. Guds motstander krever soning før noen frigivelse kan finne sted. Nå har Døden har fått sin betaling. Det er dette frihetsbrev barnet får i dåpen. Et synlig (bokstavelig talt)  dokument på noe gjennomgripende som har skjedd i himmelen, på jorden og under jorden. Om vi da i det hele tatt skal tro at den apostoliske Kirke forvalter sakramentene.

En åpnet dør

Jesus har brakt Anklageren til taushet. Det skjedde på korset. Mange tar anstøt av dette Golgataofferet. Har Gud virkelig sagt han krever blod? Hvilken barbarisk Gud. Eller har vi blitt vranglært? Kan det tenkes det jeg antyder ovenfor: Det er Den onde som krever offeret? Da vil alt som står om kors og offer få en helt annen valør. Da faller ting på plass.

Og er fangedøren sprengt, ja så la alle få tilbudet om frihet, også barna. Det var nå slik, da folket gikk gjennom Det røde hav, de tok med seg barna selv om de ikke forsto noen ting av alvoret. Å la dem sitte tilbake på stranden til de skulle velge selv ville være uforståelig. 

Magne V. Kristiansen

Freelance kunstner, Stryn

Les mer om mer disse temaene:

kirke

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt