Før skapelsen –

Kronologi er læren om tidsmåling, tidsinndeling og tidsregning. Grunnleggende kunnskap om og i kronologi har endevendt min forståelse av Bibelens skapelsesberetning. Nå fremstår den som en stadig mer troverdig beskrivelse av en langt mindre livsfjern hendelse enn det jeg ble opplært til å tro i skolen.

Det som skal endevende min forståelse av skapelsesberetningen, er ordbildet som beskriver tidens forløp i 1 Mos 1:1, 5, 8, 13, 19, 23 og 31. Hvorfor blir det aften, før det blir morgen, både første dag, andre dag og så videre? At det i blir aften før det blir morgen en og samme dag, er stikk i strid med min daglige opplevelse av forholdet. At ordbildet er et uttrykk for at døgnet varer fra solnedgang til solnedgang, finner jeg lite troverdig. En slik forståelse av døgnets varighet kan snarere være tilpasset beskrivelsen enn omvendt. Den forklarer heller ikke hvilken dag og solnedgang døgnet måles fra, før solen går ned første dag. Kan det finnes en mer troverdig forklaring på at tidspilen i Bibelens kosmogoni eller skapelsesberetning peker motsatt vei av hva den gjør i det moderne kunnskapsregimets kosmologi?

For om mulig å oppdage mer troverdig forklaring, finner jeg det nærliggende å begynne med å tilegne meg grunnleggende kunnskap om og i kronologi. Denne vitenskapen handler ikke bare om regning med tidsenheter, også kalt historisk eller teknisk kronologi. Den handler også om måling av og inndeling i tidsenheter, også kalt astronomisk eller matematisk kronologi. Uten tidsenheter er tidsregning umulig. Grunnlaget for måling av og inndeling i tidsenheter er astronomiske hendelser som gjentar seg regelmessig. Eksempel på slike er månens bevegelse rundt jorden, jordens rundt solen og så videre. Astronomi har alltid vært uunnværlig i forbindelse med navigasjon og tidsbestemmelse samt utvikling av kalendre og virkelighetsforståelse/livssyn. Dermed er det ikke utenkelig at astronomien har tilsvarende betydning både for Bibelens skapelsesberetning eller kosmogoni og den rene matematikken.

I virkeligheten finnes der en lite påaktet, men grunnleggende ulikhet mellom astronomisk/matematisk og historisk/teknisk kronologi. En ulikhet som har betydning for tidspilens retning. Ulikheten gjelder nullpunktets lokalisering. Ved tidsmåling må nullpunktet alltid være inneværende øyeblikk. Med mindre kan tidsenheter verken måles eller etterprøves – i praksis. Ved tidsregning derimot, er nullpunktets lokalisering bestemt av en historisk hendelse i mer eller mindre fjern fortid. Ved tidsregning befinner nullpunktet seg altså i motsatt ende av tidslinjen, enn hva tilfellet er ved tidsmåling. Ved tidsmåling er «I begynnelsen» – nullpunktet på tidslinjen – dermed alltid inneværende øyeblikk. Dette er logisk, om enn ikke umiddelbart. Å regne med tilbakelagt tid er mulig, men ikke å måle i tilbakelagt tid. Mens tidspilen ved tidsregning peker fremover mot inneværende øyeblikk, må den ved tidsmåling altså peke bakover fra inneværende øyeblikk eller nullpunktet. Dette medfører at før inneværende dag er ferdig utmålt og/eller tilbakelagt, er den ingen (heltalls)dag. I så fall må det bli solnedgang og/eller aften inneværende dag, før det kan bli morgen, første dag. Første dag blir følgelig: I går – alltid! Mens dagene «hen ruller» og telles en for en i stigende rekkefølge bakover fra inneværende øyeblikk eller dag i i astronomisk/matematisk kronologi og/eller forstand, telles de motsatt vei i historisk/teknisk.

Slik forstått er det ikke tidsregningens, men tidsmålingens forutsetninger som ligger til grunn for beskrivelsen av forholdet mellom det evige og det daglige i Bibelens kosmogoni eller skapelsesberetning. For meg er den følgelig blitt et hel(het)lig ordbilde til kosmologisk forståelse av det interaktive samvirke mellom alle og alt av levende og dødt i rom og tid. Et evig aktuelt ordbilde der første (hele) dag (i resten av mitt liv) alltid var i går, andre dag var i forgårs, tredje dag var dagen før den – og så videre. Det hele gir en fornemmelse av å befinne seg etter skapelsen eller big-bang som objekt, men før – som subjekt.