Stig Magne Heitmann

90

IS henretter kristne i Nigeria

«IS er nedkjempet,» lød optimistiske toner for en tid tilbake. Det gjaldt Irak og Syria. Nei, IS var visst likevel ikke nedkjempet, måtte en erkjenne noen måneder senere. IS-ideologien er i alle fall ikke er nedkjempet. Den har blitt omfavnet av islamistgrupper fra Filippinene i øst til Burkina Faso og Nigeria i vest.

Publisert: 3. jan 2020

«IS er nedkjempet,» lød optimistiske toner for en tid tilbake. Det gjaldt Irak og Syria. Nei, IS var visst likevel ikke nedkjempet, måtte en erkjenne noen måneder senere. Og hadde en fulgt med, så visste en at IS-ideologien i alle fall ikke er nedkjempet. Den ble omfavnet av islamistgrupper fra Filippinene i øst til Nigeria i vest. En fraksjon av den fryktede og radikale terrorgruppen Boko Haram kalte seg Islamsk stat i den vestafrikanske provins (ISWAP). Andre islamistgrupper i Afrika angriper kristne på samme vis, som al Shabaab i Somalia, selv om de er tilknyttet den litt mer moderate al Qaida.

Det området en kaller Sahel, vest i Afrika og sør for Sahara, har opplevd en eksplosiv vekst i islamsk terror. Den kan ramme alle som ikke har samme forståelse av islam som de radikale gruppene, som sufimuslimer, men de verste og mest målrettede angrepene har skjedd mot kristne. Det siste året har det vært hyppige angrep i Burkina Faso der det har vært tradisjon for at muslimer og kristne har levd fredelig sammen. Over en halv million mennesker er drevet på flukt, og hjelpeorganisasjoner rømmer landet. Det har oppstått flere radikale jihadistgrupper i Burkina Faso, og utviklingen  beskrives som skremmende. (Se blant annet artikler fra The New Humanitarian.)Også Niger, Tsjad og Kamerun har opplevd denne type terror. Mange kristne er drept, andre er bortført.

Hvordan har IS kunnet få fotfeste i Afrika sør for Sahara? På to måter: Den ene er at ideologien har spredd seg. Den spør ikke om tillatelse til å krysse landegrenser. Det har lenge vært agendaen til radikale muslimske ledere, spesielt i Nigeria og Mauritania, å forkynne for muslimer at de må gå fra å være nominelle muslimer til å bli radikale – til å ta islam på alvor og aktiv utbre religionen på alle måter, med fredelige eller voldelige midler. Den andre måten IS har kommet på, er mer fysisk. IS-soldater som reiste fra Syria og Irak, dro til Afrika. Ideologien tok de med seg. Våpnene fikk de med seg i rikelige mengder fra Libya.

Terror i julen

I julehøytiden fant det sted to terrorhandlinger i Nigeria. Den ene tok Boko Haram ansvar for. Angrepet skjedde om kvelden 24. desember mot en kristen landsby i delstaten Borno i nordøst. Sju kristne ble drept, og en kristen tenåringsjente ble bortført. I tillegg brente de ned de kristnes hjem. Dette var det andre angrepet samme år. Tidligere hadde de fullstendig rasert hele landsbyen. I Borno sier de kristne: For en uke siden var det en annen landsby som ble angrepet. Neste gang kan det være vår. I kveld legger vi oss til å sove. Vi vet ikke om vi våkner i live.

To dager senere, 26. april, henrettet ISWAP elleve kristne som de hadde tatt som fanger tidligere. De publiserte en 56 sekunders video som viste halshoggingen av de kristne og fortalte at det var hevn for drapet som USA utførte i Syria av IS’ øverste leder, Abu Bakr al-Baghdadi. BBC skrev: «Analytikere mener at det valgte tidspunktet, kristnes feiring av Jesu fødsel, var nøye planlagt.» Julen er uten tvil den farligste tiden for kristne, både i Nigeria og i mange andre land.

En spør seg naturligvis: Hvordan kan en hevne seg på uskyldige kristne i Nigeria for den amerikanske henrettelsen av IS sin brutale leder i Syria?»

Nigerias president Buhari, som er muslim og tilhører fulanifolket, har tat sterk avstand fra disse siste terrorhandlingene . Like etter at han ble valgt til president lovet han å gjøre slutt på Boko Haram. Det har hans regime åpenbart ikke klart. Tvert imot, Boko Haram / ISWAP har dukket opp igjen. Kristne i områder der Boko Haram og ISWAP befinner seg, kan ikke kjenne seg trygge, for sikkerhetsstyrkene er enten ikke til stede eller til liten nytte.

Etnisk rensing

På World Watch List 2019 var Nigeria nummer 12. Landet hadde det desidert høyeste antall kristne som var drept for sin tro. Jubilee Campaign kaller det som skjer i ulike deler av landet for etnisk rensing på grensen til folkemord. Da inkluderer de ikke bare ISWAP og Boko Haram, men også fulaninomadenes systematiske angrep på kristne i Nigerias «midtbelte». De muslimske fulaninomadene har ødelagt flere kristne landsbyer enn Boko Haram, brent flere kirker og hjem, ødelagt mer avling og fordrevet mange flere kristne enn det Boko Haram har gjort. Og om president Buhari har tatt avstand fra Boko Haram, har han benektet at fulaninomadene forfølger kristne. Også andre kaller det en etnisk konflikt. 

Christian Association of Nigeria (CAN) og Christian Post forteller at også i sør pågår det en intens islamisering. Den er ikke-voldelig, men like fullt merkbar på flere områder. Institusjoner og medier preges mer og mer av islam. I nord har tolv delstater vedtatt sharialovgivning, og kristne underlegges slike lover. Det gjør livet så vanskelig for kristne at de til sist står overfor to valg: Enten å dra fra området eller konvertere til islam. Aller mest utsatt for forfølgelse er den som har konvertert fra islam til kristen tro.

De kan ikke ta fra oss Kristus

 Midt i dette uttaler en pastor, Marco, etter de to siste terrorhandlingene noe som er representativt for mange kristne i landet: «De kan ødelegge markene våre, rive ned kirkene, brenne husene våre, men de kan ikke ta fra oss Kristus.» Samtidig roper de til oss: «Stå sammen med oss. Tal vår sak! Og be for oss!” De har ikke gitt opp, for midt i terror, drap, bortføring av unge jenter, etnisk rensing og fordrivelse, så vokser kirken. De ser muslimer som ikke tåler mer av volden og hatet, komme til tro på Jesus.

Det var oppmuntrende å høre prins Charles’ og den britiske statsministerens taler til det britiske folk i julen. De var godt informert om forfølgelsen av kristne og sto tydelig opp for dem. Mitt håp er at norske politikere må være like godt informerte og stå like tydelige opp. Men minst like viktig er det at kristne og menigheten vi tilhører, ber for våre søsken. Vi må ikke sove eller tie, for det gjelder våre søsken.

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere