Arne Øgaard

28

Ord ved livets slutt

Ved det vi kaller døden oppstår mange spørsmål. Et er hvilke ord vi skal bruke, et annet er hvordan vi skal forholde oss til de som ikke lenger er fysisk tilstede.

Publisert: 2. jan 2020



Like før jul kunne vi lese at en tidligere redaktør i Vårt Land hadde «gått bort». Det er jo en vanlig talemåte, men hvor hadde han egentlig gått? For mennesker med en ateistisk og materialistisk virkelighetsoppfatning, vil det vært naturlig å si «gått bort», hvis de ikke ønsker å bruke det mer dramatiske ordet død. Disse menneskene har jo ikke noen forestilling om at det er noe sted å gå, og vedkommende er jo tross alt borte, selv om liket eller asken fortsatt finnes.

I følge Luther skal vi sove til vi våkner på dommedag, så for en lutheraner er det ikke unaturlig å si at noen «har sovnet inn». Dette samsvarer med den mye omtalte hilsningen «hvil i fred». Skjønt dette passer ikke helt med det som ble sagt i min barndom. Da fikk vi høre at de døde kom til Jesus og hadde det godt. Det var mye trøst i de ordene.

I samme avis som er omtalt over skrev, Thorbjørn R. Johansen om forskning som viser at vi på ferden inn i det ukjente, kan møte slekt og venner som har forlatt legemet på et tidligere tidspunkt. Slik forskning rokker ved Luthers forestilling om den lange søvnen.

I følge katolisismen er det mer komplekst og også ut fra andre livssyn legger det indre mennesket ut på en lang og også utfordrende reise. En reise som kan ende med en ny jordisk fødsel. I slike sammenhenger ville det kanskje vært mest naturlig å bruke betegnelsen «har gått videre» eller er «gått over til den andre siden».

Men så til det andre spørsmålet om hvordan vi kan forholdet oss til de som er på vei inn i det ukjente. Adskillelsen vil medføre ulike former for sorg, men vi kan også forholde oss aktivt til de som har forlatt oss. Vi kan dvele ved gode minner og ved takknemlighet for alt vi fikk og lærte gjennom glede og smerte. I følge Rudolf Steiner, som hevder å ha en dypere innsikt på dette området, er gode minner og takknemlighet den beste støtten vi kan gi på veien. Steiner råder oss også til å lese for de døde fra hans skildringer av den videre ferden. Han hevder at det kan trengs som hjelp for å orientere seg på den andre siden.

Men det er ikke bare de døde som trenger hjelp av oss, hjelpen kan også gå den andre veien. Etter at min mor forlot dette livet da jeg var 8 år, hadde jeg flere ganger en fornemmelse av at hun hjalp meg i vanskelige situasjoner. Skjønt helt sikker kan jeg selvsagt ikke være. Hjelpen jo også kommet fra andre eller kanskje alt var ren flaks.

Nå i julen er vi blitt påminnet om selvmordets realitet. Dessverre er det en ganske daglig hendelse her i Norge. Det er flest menn, men blant mine kjente også flere unge jenter. Hver historie er spesiell og jeg skal ikke dvele ved årsaker, men i følge Rudolf Steiner kan en slik overgang være spesielt utfordrende. Steiner har utformet flere bønner som hjelp for alle som dør og også noen som er spesielt for dem som selv har avsluttet sitt liv. En av dem lyder slik:

Din vilje var svak.

Styrk din vilje.
Jeg sender deg varme for din kulde.

Jeg sender deg lys for dit mørke.

Min kjærlighet være med deg.

Min tanke være med deg.

Vord videre.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 2874 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
27 dager siden / 2032 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
9 dager siden / 1090 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
23 dager siden / 608 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
8 dager siden / 558 visninger
Sommerstille i stormen
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
30 dager siden / 404 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere