Verdidebatt

Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av

Ari Behn omtales på en helt annen måte nå enn da han levde. Jeg håper vi tar en runde med oss selv og blir bedre kritikere fremover. Det kan være han hadde nølt med å ta livet sitt om han visste alt det gode som folk holdt tilbake.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I de få døgn som er gått siden vi fikk vite at Ari Behn tok sitt eget liv, har media blitt overfylt av lovord for ham: den banebrytende, skapende, elskelige og elskende Ari Behn, en tragisk misforstått skikkelse som vil bli dypt savnet av sine nærmeste, sin krets og hele landet. Lommedalen og Slottsplassen fylles av folk som ønsker å uttrykke sin medfølelse.

Jeg tviler på at Behn ville kjent igjen denne omtalen, for han ble omtalt på en ganske annen måte da han var i live. Det er mulig at folk mente da alt de sier nå, men det kom sjeldent frem.

Spørsmålet er ikke hvem Ari Behn egentlig var, men hvordan journalister, redaktører og andre som lett tiltrekker seg oppmerksomhet omtalte ham da han levde og fikk høre det. Jeg har i hvert fall ikke vanskeligheter med å forestille meg en skikkelse som ble sittende alene og isolert opp i lia i Lommedalen første juledag.

Det er umulig å vite, naturligvis, men man kan undre seg: om Behn hadde fått vite at så mange egentlig synes han var en så bra kar, hadde han da nølt før han tok livet av seg?

Behn er død, hans nærmeste går en utrolig vanskelig tid i møte (jeg vet det av førstehåndserfaring) som kan ta lang tid. Jeg håper at så mange som mulig stiller opp og hjelper dem gjennom det.

Men jeg håper at mange av dem som følte motvilje mot ham, uttrykte det, gjorde ham til en målskive, tar en runde med seg selv og behandler andre bedre i fremtiden, selv om de står lagelig til for hugg.

Det er lettvint men feigt å slenge dritt om folk som våger seg utpå. Kritikk bør være oppbyggelig om den skal ha noe for seg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt