Dag Kolstø

1

Å tolke historien mens den pågår

Påstanden om at det ikke finnes noe som heter «på feil side av historien» er et uttrykk for moralsk relativisme.

Publisert: 19. des 2019

I tirsdagens utgave av Vårt Land betviler Espen Ottosen at man noen ganger kan vurdere hvorvidt man står på riktig eller feil side av historien. Han refererer til min deltakelse i Dagsnytt 18, der jeg argumenterer for nettopp den formen for moralsk vurdering av samtiden. La meg derfor utdype hvorfor vi må tolke historien mens den pågår.

Det som aldri skulle skje igjen

Vi søker å vurdere samtiden med et historisk blikk for å forsikre oss om at vi gjør det som er moralsk riktig og i håp om å unngå onde handlinger. Bakgrunnen for at Carola Rackete reddet 40 migranter i Middelhavet og tok dem til Italia er at hun spør seg selv «hva ville jeg gjort hvis jeg hadde levd i Tyskland på 1930-tallet? Ville jeg fulgt ordre eller ville jeg gjort det som er moralsk riktig?» Nå risikerer hun 11 års fengselsstraff for å ha trosset italiensk lov.

Alle sivil-ulydighetskampanjer er kontroversielle i sin samtid. Martin Luther King var forhatt og forfulgt frem til sin død i 1968. Sophie Scholl, som oppfordret til passiv motstand i Nazi-Tyskland under krigen, ble halshugget samme dag som hun ble dømt for forræderi i 1943. Likevel anser vi utvilsomt borgerrettighetsbevegelsen i USA, motstandsbevegelsen under krigen og alle andre sivil-ulydighetskampanjene som denne NRK-artikkelen referer til for å være på riktig side av historien, fordi de har vunnet gjennom rettigheter som vi i dag gleder oss over.

Forskningen bør styre

Moralfilosof Arne Johan Vetlesen ble kalt inn som ekspertvitne i rettssaken da jeg og 16 andre aktivister fra Extinction Rebellion stod siktet for ikkevoldelige aksjoner i høst. Han ble spurt om hva han tenkte om bruken av sivil ulydighet og svarte at «det må ses i kontekst av hva som er lovlig og til og med ettertraktet i dag. Norsk olje og gassvirksomhet kommer til å bli dømt hardt av etterslekten.»

Hvilket grunnlag har Vetlesen for å spå etterslektens fordømmelse av samtiden? Svaret er forskning. Som Espen Ottosen selv skrev i et annet debattinnlegg om klima for Vårt Land, «filosofene bør styre». La oss presisere det litt: «forskningen bør styre».

Forskningen konkluderer med følgende: Vi vet at verden kommer til å bli varmere. Petteri Talaas, generalsekretær for Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO), konkluderte i en ny rapport at «forrige gang jorden opplevde en sammenlignbar konsentrasjon av CO2 (…) var temperaturen 2-3 °C varmere» enn det den er nå. Det er altså ikke nok at verden blir karbonnøytral. Vi blir også nødt til å fange og lagre flere hundre milliarder tonn CO2 for å unngå å oppleve ugjenkallelige klimaendringer, som drastisk vil redusere verdens matproduksjon.

Thomas Cottis, i sin rapport En fremtid du ikke vil ha, argumenterer for at matproduksjonen i verden vil bli redusert med 30-50 % allerede ved 3 graders oppvarming. Det betyr sultkatastrofer i land som Norge, fordi Norge er bare 50 % selvforsynt med mat – det laveste nivået i verden – i følge Food and Agricultural Organization (FAO).

Likevel deler norske styresmakter ut nye lisenser til å lete etter olje og åpner nye oljeplattformer som Johan Sverdrup, som etter planen skal utvinne olje til 2070. Det er ingen tvil om at barna våre kommer til å holde politikerne ansvarlige for at de ofret menneskets livsgrunnlag for kortsiktig olje og gassvirksomhet. Som Greta Thunberg nylig uttrykte det, «We will never forgive you.»

Når er motstand berettiget?

 Når man på grunnlag av forskning kan konkludere at styresmaktene er i ferd med å begå en grov forbrytelse, er ikkevoldelig motstand berettiget. Å være «lovlydig» er da, med Alf Gjøsunds fortolkning å være «likegyldig», «unnfallende» og «feig». Hvis styresmaktene gjennomfører en politikk vi vet etterslekten vil fordømme, da er styresmaktene på feil side av historien og da må vi motsette oss den politikken med den mest effektive strategien historien kjenner, nemlig ikkevoldelig sivil ulydighet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1467 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 982 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 908 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere