Verdidebatt

White Christmas

USA vokste frem som en nasjon sentrert rundt en hvit og kristen identitet. Det er derfor mange amerikanere i dag hevder at jula er under angrep.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jens Kihl påpekte nylig at de som roper høyest om at de vil hegne om den norske jula importerer amerikansk kulturkamp. Det er lett å være enig. Man skal ikke lete lenge gjennom et norsk kommentarfelt før en finner advarsler mot amerikanske tilstander der jula er under angrep og der butikkansatte må si det inkluderende «Happy Holidays» i stedet for det eksplisitt kristne «Merry Christmas».

Så hva er det man importerer?

Romantiserte høytider

Den amerikanske jula er dypt forankret i en ide om nasjonen, og starter rett etter en annen stor høytid: Thanksgiving. Et par dager etter at folk har stappet i seg kalkun for å feire at pilegrimene overlevde sin første vinter i landet, finner mange av dem frem juledekorasjonene.

De to høytidene har mye felles, skriver historikeren Karal Ann Marling i Merry Christmas! Celebrating America's Greatest Holiday. Begge bygger på en romantisert forståelse av en historie som er mer komplisert enn den man får servert gjennom julekort og julefilmer, og alt annet som kan selges med et julemotiv.

Hvit identitet

Pilegrimene feiret ikke Thanksgiving slik vi kjenner det nå. De feiret heller ikke jul. Pilegrimene og deres puritanske trosfeller så på julen som en ukristelig høytid de kjempet imot. Andre europeere som etter hvert koloniserte det som nå er USA hadde med seg lokale juletradisjoner.

Jul og Thanksgiving ble populære, nasjonale høytider i takt med at USA vokste frem som en nasjon sentrert rundt en identitet som hvit og kristen, og på mange måter takket være en nasjonal, kommersiell forbrukskultur.

Dagens Thanksgiving var en del av et nasjonsbyggingsprosjekt da USA sto midt i en kulturkrig som endte opp med borgerkrig. Sarah Josepha Hale, redaktør av Godey’s Lady Book, datidens amerikanske Kvinner og klær, drev frem en kampanje for en nasjonal høytidsdag sentrert rundt hvite, protestantiske middelklasseverdier. Disse satte hjemmet i sentrum og ga kvinnene kontroll over feiringen. Etter en årelang kampanje lyktes hun. I 1863 erklærte president Abraham Lincoln at Thanksgiving skulle være en føderal feiring.

Felles hvit bakgrunn

Hale var også en pådriver for å fremme det som nå er standard julefeiring. Hun var først ute med å trykke bilder av et juletre. I 1850 kunne man se bilder av og lese om den britiske dronningfamiliens juletre. I årene som kom, kunne amerikanske middelklassekvinner lese intrikate instrukser om hvordan de skulle dekorere det perfekte juletreet slik som den perfekte familien i Buckingham Palace.

Julefeiringen bredte om seg og skjøt virkelig fart fra slutten av 1800-tallet. Butikkene fyltes med julenips, som hjalp til å standardisere amerikansk kultur og skapte en ide om en felles kulturell bakgrunn, i alle fall om man var hvit katolikk eller protestant.

Hanukka

For 25 år siden satte komikeren Adam Sandler ord på det å være jødisk i en kultur der man virkelig stikker seg ut om man ikke feirer jul med sangen «The Hanukkah Song». «Det er så mange julesanger der ute», forklarte han, «og ikke så mange Hanukkahsanger.» Sandler trøster juletreløse barn med at de ikke er alene og lister opp masse kjente amerikanere med mer eller mindre fiktive jødiske aner.

Den moderne versjonen av Hanukkah vokste likevel frem i takt med at jødiske amerikanere ble del av det amerikanske. Samtidig beholdt de sin identitet. Det var en suksessoppskrift. På 1950-tallet omtalte Will Herberg USA som et land av tre likeverdige religioner: protestanter, katolikker og jøder.

Jula dominerer

Fra 1960-tallet har USA endret seg mye. Skillet mellom kirke og stat har blitt tydeligere, andelen ikke-religiøse har vokst og nye grupper av immigranter har fått lov til å bosette seg i landet. Den hvite, hovedsakelig kristne kulturen har måttet tilpasse seg å være en av flere tradisjoner. For til tross for USA offisielt har et skille mellom kirke og stat, dominerte en protestantisk kultur lenge. Og det er kanskje her følelsen av fellesskap på tvers av Atlanterhavet kommer fra.

I USA dominerer den nasjonalromantiske jula fortsatt. Det skal hardt gjøres å komme utenom jula om man setter foten i en butikk. For selv om du kanskje blir møtt med et «Happy Holidays», er det sjelden du finner en dreidel der.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt