Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Selvgodt norsk snobberi

Jeg har et forslag som vil forbedre samfunnsdebatten neste år: Ikke bruk påstanden «vi lever tross alt i 2020» som om det er et relevant argument.

Publisert: 17. des 2019  /  1712 visninger.

Joda, på noen områder går verden fremover. Ingen som går til tannlegen i 2020 ville foretrukket en behandling fra 1800-tallet. Men når vi snakker om etikk – om idealer og holdninger – er det slett ikke opplagt at dagens nordmenn er bedre enn fortidens mennesker. Kanskje er vi bare mer selvgode?

«Vi lever tross alt ikke på 50-tallet» eller «Dette høres helt middelaldersk ut» er uttrykk som synes å ha en betydelig appell i dag. Allerede i 1956 kalte apologeten C. S. Lewis slik argumentasjon for «kronologisk snobberi». Som ekspert på klassisk litteratur var han frustrert over at begrepet «middelaldersk» ble gjort til et synonym for «avleggs». Et sted skrev han om «den ukritiske aksepteringen av vår tids intellektuelle klima og antagelsen om at alt som har gått ut på dato av den grunn er diskreditert».

Historiens dom

For noen dager siden var det debatt i Dagsnytt 18 på NRK om sivil ulydighet. Talsperson Dag Kolstø for Extinction Rebellion forsvarte at organisasjonen, i sin kamp for klimaet, begår sivil ulydighet. Det betyr å gjennomføre, i full åpenhet, ikke-voldelige demonstrasjoner eller aksjoner som like fullt er ulovlige.

«Sivil ulydighet fungerer. Det har vi jo sett fra historiske eksempler», forklarte Kolstø og viste til borgerrettskampen i USA med Martin Luther King og Gandhis kamp i India: «De har jo stått på riktig side av historien (…) Jeg kan ikke tenke meg en eneste gang der sivil-ulydighets-kampanjer har vært på feil side av historien».

Det er friskt å sammenligne sitt engasjement med Martin Luther King og Mahatma Gandhi. Men minst like interessant er Kolstøs ide om at historien, som i denne sammenheng blir fremtidens mennesker, vil sitte med en moralsk fasit. Han ser ut til å tenke at slik vi i dag omfavner borgerrettskampen i USA, vil vi om noen tiår være enige om at å blokkere inngangen til Klima- og miljødepartementet i 2019 var moralsk høyverdig.

Moralske fremskritt

I likhet med Kolstø og antagelig 99 prosent av Norges befolkning mener jeg at institusjonalisert rasisme er forkastelig. Slik sett er det et moralsk fremskritt at apartheid er blitt avskaffet (i det minste formelt) i USA og Sør-Afrika.

Derimot er jeg skeptisk til at dette eksemplet kan brukes som begrunnelse for at vår tids mennesker generelt har en bedre etikk enn fortidens mennesker. Den som følger med på debatter i sosiale medier vil neppe være fristet til å hevde at vi nordmenn er mer rause og tolerante enn noen gang før.

I tillegg byr etiske spørsmål ofte på utfordringer og dilemmaer. Ta for eksempel likestilling – som ofte brukes som eksempel på hvor mye bedre samfunnet er blitt på hundre år. Nå er det en selvfølge i norske familier at både mor og far har heltidsarbeid utenfor hjemmet. Jeg ser en rekke fordeler ved utviklingen, men ser vi ikke også noen ulemper? Eksperter forteller at lange dager i barnehage for små barn øker mengden av stresshormonet Kortisol. Og kanskje er det også en sammenheng mellom «tidsklemma», og vår norske måte å praktisere likestilling, og den kraftige økningen av antall samlivsbrudd?

Metoo

Mitt poeng er ikke å stemple likestilling som en dårlig ide. Derimot vil jeg få frem at det ikke alltid er enkelt å fastslå hva det betyr å stå på rett side av historien.

Var det for eksempel et fremskritt at den seksuelle revolusjonen for noen tiår siden – blant annet på grunn av p-pillen – gjorde tilfeldig sex langt mer akseptabelt? Helt frem til nylig har mange svart et begeistret ja. Jeg husker fortsatt hvordan Jo Nesbø, da han lanserte romanen Frelseren i 2005, påsto at et puritansk forhold til sex økte muligheten for seksuelle overgrep i kristne miljøer.

I dag ville Nesbø neppe formulert seg på samme måte. Metoo-bevegelsen har illustrert at økt aksept for løssluppenhet også har ført til negative konsekvenser for noen kvinner. En endring som noen betrakter som et fremskritt kan altså fremstå som en trussel for andre. Derfor trenger vi nyanserte debatter om etikk. Å stemple et ståsted som «på feil side av historien» eller «helt middelaldersk» er å gjøre det motsatte.

20 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
7 dager siden / 1729 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
27 dager siden / 1684 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
27 dager siden / 1262 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
23 dager siden / 1161 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
17 dager siden / 827 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 769 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere