Karl Øyvind Jordell

176

Vårt Land bryter god presseskikk ved kampanje-redigering mot Oslobispen

Vårt Lands faste spaltist Ottosen bløffer om et innlegg i Dagbladet, og angriper Oslobispen med basis i bløffen. Vårt Land bryter god presseskikk, ved ikke å la den angrepne få tilsvar på de samme plattformer som Ottosen. Når biskopen trekker seg fra en debatt basert på bløff, trykker Vårt Land et innlegg hvor hun angripes for å ha trukket seg.

Publisert: 13. des 2019

Det er nå gått en uke siden jeg i et innlegg på Verdidebatt pekte på «Uakseptabel redigering av Verdidebatt». Innlegget ble også sendt som vedlegg til epost til debattredaksjonen, debattredaktøren, og sjefsredaktøren. Mitt anliggende er blitt ignorert.

Saken er altså at Vårt Lands faste spaltist Ottosen 19.11. fikk trykket og lagt ut på Verdidebatt et innlegg med tittelen «Noen bør skamme seg». Her refererer han, uten link til kilden, et innlegg i Dagbladet 6.11., med tittelen «Skammelig om homoterapi», og gjengir forfatternes anliggende slik: «Veiteberg og Moxnes tilhører den gruppen som forstår. Vi andre mangler innsikt og bør skamme oss.»

Så langt jeg kan forstå, er det i utgangspunktet ikke uproblematisk å flytte en debatt fra en avis til sin faste spalte i en annen. Ottosen kunne skrevet i Dagbladet. Når han tillater seg å flytte debatten, må det stilles høye krav til gjennomskinnelighet.

At han i nettversjonen ikke linket til Dagbladartikkelen, synes å være i strid med en prinsipp-uttalelse fra Pressens faglige utvalg, hvor det heter (kursivering i originalen): «Formidling av informasjon fra andre kilder i tråd med god presseskikk, skal sikre at publikum selv kan ettergå medienes arbeid og kildekritikk. Pressens samfunnsoppgave bør være å legge til rette for slik utvidet kildekritisk vurdering for å bidra til en offentlig, opplyst samtale.»

Her kan det nok diskuteres om en spaltist er forpliktet på dette, og om det er tilstrekkelig at han har oppgitt tittel på innlegget, og dato for trykking i Dagbladet. Men det ville vært gunstig at det ble lagt til rette for at publikum kan ‘ettergå’ medier, uten for mye bryderi. Og siden debatten delvis dreier seg om Ottosen selv, og han benytter sin spalte til å flytte den, burde han ha linket.

Viktigere er det at vi som tok bryet med å sjekke Dagbladinnlegget, kunne konstatere at der ikke sto noe om skam. Dette er senere fremholdt av forfatterne, i Vårt Land 26.11. Ottosen har eksamener både i teologi og filosofi, og må være en dyktig leser. Han kan ikke ha unngått å se at det ikke sto noe om skam i Dagbladinnlegget. Han er også en dreven debattant, som må vite at i et trykket innlegg er det redaksjonen som utformer overskriften, ut fra plasshensyn. Det er mulig han søker å sikre seg ved å skrive at innlegget er «utstyrt» med nevnte overskrift. Det er imidlertid en tynn sikkerhetsline.

Så langt er altså saken at Vårt Lands spaltist flytter en debatt om sin egen rolle og ikke linker, noe som medfører at man som leser ikke uten bryderi kan avsløre hans bløff. Bløffen består i at han tillegger forfatterne av Dagbladinnlegget synspunkter de ikke har.

Men det blir verre:

Norsk redaktørforening har publisert en veileder til pkt 4.14 i Vær varsom-plakaten. Der heter det, i et pkt 13: «Imøtegåelsen skal publiseres på samme plattform som angrepet.»

Dette punktet har Vårt Land helt klart brutt. Veitebergs tilsvar til Ottosen ble riktignok trykket, og var innom nettversjonen noen få timer samme dag. Men Ottosens innlegg har nå ligget på en meget synlig plass på Verdidebatt, som «mest lest siste måned», i en snau måned. Veitebergs tilsvar finnes ikke i samme spalte, f eks like under Ottosens innlegg. Det var heller aldri innom spalten ‘lesetips’, hvor innlegg kan ha en levetid på et par uker. Det finnes ikke engang i Verdidebatts arkiv.

Veiledningen kan ikke med rimelighet forstås slik at når en spaltist angriper på to plattformer, er det tilstrekkelig at den angrepne får svare på den ene, men gis minimal dekning på den andre. Dette må i særdeleshet gjelde når angrepet på den andre plattformen, altså Verdidebatt, blir liggende lett synlig i en måned, og er basert på en bløff. Vårt Land bør ikke unnskylde seg med at når det gjelder hva som er mest lest, er man helt og holdent i algoritmenes vold og derfor uten skyld.

Saken fikk et besynderlig etterspill. Etter et nytt innlegg fra Ottosen, trakk Veiteberg seg fra debatten. Det fremstår som rimelig, ettersom Ottosen først hadde flyttet den fra Dagbladet til sin faste spalte i Vårt Land, og der tilla Veiteberg synspunkter hun ikke hadde.

Men så trykker Vårt Land 6.12. et innlegg fra en leser i Vennesla, hvor Veiteberg angripes fordi hun har trukket seg – det sies å være uverdig og arrogant. Leseren forholder seg ikke til Dagbladinnlegget og at utgangspunktet for debatten i Vårt Land var en bløff fra Ottosens side. Vårt Land velger en overskrift der Veiteberg nevnes ved navn. I skrivende stund er dette innlegget ‘mest lest’ på en rangering på nettsiden, som pussig nok ikke er en rangering av debattinnlegg – har algoritmene løpt løpsk? Topp-plasseringen tyder på at personangrep som tydeliggjøres i overskriften, har store muligheter for å slå an blant leserne.

Når avisen slik forlenger en debatt som dens faste spaltist har startet på en uryddig måte, og som motparten har avsluttet, fornemmer man kampanje-journalistikk, eller egentlig kampanje-redigering, mot biskopen. Det er sikkert viktig å pleie forholdet til lesere i Vennesla, men man kunne ha begrenset seg til å legge angrepet ut på Verdidebatt – eller ignorert det, under henvisning til 1) at det i utgangspunktet var problematisk at Ottosen benyttet sin faste spalte til å flytte en debatt hvor han selv var aktør, 2) at det var avklart at han hadde tillagt Veiteberg synspunkter hun ikke hadde, og 3) at debatten var over.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere