Øyvind Woie

74

Svakt om diskriminering i ny trossamfunnslov

Norske trossamfunn diskriminerer funksjonshemmede. Forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn kommer ikke til å gjøre det bedre. Byrden ved å varsle om ekskluderende praksis legges på den enkelte funksjonshemmede og straffen er at trossamfunnet mister statsstøtte.

Publisert: 11. des 2019

7- 800.000 funksjonshemmede er medlem i ulike trossamfunn i Norge. Men den nye tros- og livsynsloven kommer til å gjøre det vanskeligere å hindre diskriminering av disse medlemmene. I følge lovforslaget er det nemlig slik at dersom et funksjonshemmet medlem av et trossamfunn opplever å bli diskriminert, så skal vedkommende selv prøve saken inn for diskrimineringsloven. Hvis klageren får medhold skal trossamfunnet miste den økonomiske støtten helt eller delvis.

Ville du gjort det? Ville du vært den som sørget for at din menighet eller forsamling mistet sårt tiltrengte midler til barne- og ungdomsarbeid, eldretreff, trosopplæring, sjelesorg og lønn av pastor og annet kjærkomment personell?

Diskriminering skjer

Vi i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) vet at funksjonshemmede diskrimineres i møte med kirke og ulike trossamfunn. Det er en av grunnene til at vi fremdeles eksisterer etter snart 90 års arbeid med inkludering- og tilrettelegging. Kirker og forsamlingslokaler er ikke universelt utformet, informasjon om hvor og når trossamfunnene samles blir ikke tilrettelagt, seremonier og aktiviteter er ekskluderende, undervisningsmateriell er ikke tilgjengeliggjort, det er lite kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter og behov.

Nylig la regjeringen frem sin handlingsplan for funksjonshemmede. Statsråd Trine Skei Grande ønsker å flytte fokuset fra omsorgs- til rettighetsperspektivet. Personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres lik tilgang til alle deler av samfunnet – unntatt det som har med religion og trosutøvelse å gjøre - for det sier ikke regjeringens plan et ord om. I proposisjonen fra Regjeringen om den nye livssynsloven nevnes barns rettigheter og menneskerettighetserklæringen. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er ikke omtalt.

Religiøst medborgerskap

Derfor er det ekstra viktig at den nye tros- og livsynsloven legger til rette for likestilling og religiøst medborgerskap. Loven regulerer hvem som kan bli medlem i et trossamfunn, men sier ingenting om hvilke plikter trossamfunnet har i møte med personer med funksjonsnedsettelser. Loven sier hvilke kriterier som legges til grunn for økonomisk støtte fra det offentlige, men forplikter ikke trossamfunnene til å legge til rette for at funksjonshemmede medlemmer skal inkluderes og ha lik rett til deltakelse på lik linje med andre medlemmer. Det er et paradoks at offentlige tjenesteytere er pålagt å tilpasse sine tjenester slik at de tar høyde for behov knyttet til religion og livssyn, men for trossamfunn som mottar offentlig støtte skal dette ikke gjelde?

Den skjøre, men viktige troen

Mennesker som er funksjonshemmet er en sårbar gruppe. Å leve med funksjonsnedsettelser kan være svært utfordrende. En undersøkelse gjort blant synshemmede fikk forskerne til å sperre opp øynene da de fant at graden av alvorlig ensomhet er tre ganger større enn i befolkningen ellers. Mange får store psykiske utfordringer i tillegg til funksjonsnedsettelsen. Mange faller utenfor i arbeids- og samfunnsliv, føler seg tilsidesatt, får lavt selvbilde og føler at de har liten verdi. Dessverre ser vi også at personer med funksjonsnedsettelser i større grad utsettes for krenkende og usunn forkynnelse fra en del trossamfunn spesielt knyttet til helbredelse. I møte med eksistensielle spørsmål kan tro og religion være en viktig støttespiller og en trygghet i livet. Derfor blir det ekstra sårt å oppleve utestengelse og ekskludering i møte med de miljøene der tro og religion praktiseres.

Hvem vil ta stigmaet som varsler?

Trossamfunnsloven legger i paragraf 6 opp til at trossamfunn som «…bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter…» kan nektes tilskudd eller får avkorting i sitt tilskudd. I prinsippet er det en god tanke, men vi er tvilende til om personer med funksjonsnedsettelser er i stand til eller ønsker å være den som bærer det stigmaet det blir å være den som lammer et trossamfunns aktiviteter og i verste fall eksistens. Medlemmer med funksjonsnedsettelser blir svært synlig dersom det som ligger til grunn for «straffen» er at en rullestolbruker ikke fikk gå til nattverd eller synshemmet person ikke fikk den delta i det lovpålagte kirkevalget. Det blir vanskelig å sikre anonymitet og rettssikkerhet når saker skal reises og dommen faller.

Like rettigheter til tro og religion

Vi mener loven må tilføres et «føre vâr prinsipp» der medlemmer i trossamfunn med funksjonsnedsettelser må sikres rettigheter knyttet til likestilling, demokratisk deltakelse og medborgerskap som likestiller dem med andre medlemmer. Fordi personer med funksjonsnedsettelser trenger litt mer for å få like mye, må dette rettighetsfestes. Å ikke skulle legge slike krav inn i den nye trossamfunnsloven strider mot den politikken som norske myndigheter og internasjonale konvensjoner står for.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2966 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1705 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1580 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1122 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1062 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 643 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere