Veien til Resett

Den forrige boken, "Hva truer Norge nå? Sikkerhetspolitiske selvbedrag etter den kalde krigen", kom ut i 2015. Som kritiker av de fleste parti, ble han stadig invitert til å holde foredrag av alle — unntatt Fremskrittspartiet og Høyre. Med lanseringen i 2015 tok det raskt slutt da venstresiden forstod at han var skeptisk til masseinnvandring, og heller ikke hadde tro på noe harmonisk multikulturelt samfunn. At han sommeren 2016 ytret at Trump kunne vinne valget i USA hjalp neppe heller på samarbeidet.

Boken er høyst aktuell for alle som interesserer seg for hva som skjer i norsk og europeisk politikk utenfor massemedias etterhvert så tradisjonelle sosialistiske linse. Den er også spesielt morsom å lese for de av oss som har fulgt med på det som har blitt skrevet hos Document og HRS gjennom mange år. Vi kjenner igjen mange av personene som nevnes og beskrives, og det er interessant å få et gløtt bak sceneteppet av det som har foregått de siste årene.

Da han sommeren 2008 rundet 37 år, innså han også at det begynte å bli sent for en karriere som siviløkonom. Dette var noe som hadde lekt i tankene siden Handelshøyskolen i 1995. Via noe kontakt medNorsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) fra tiden i Bosnia, ble dette den videre karrieren. Nå ble det nye fokuset Afghanistan og Taliban. Ærefrykten fra møtet med noen av de kjente forskerne i NUPI på 90-tallet skulle ikke vare lenge. Han sier selv at "det var noe tafatt, kanskje middelmådig som preget NUPI". "De støttet humanitære intervensjoner, og trodde det var mulig å styrte diktatorer og innføre demokrati. Mange av dem manglet også erfaring fra den virkelige verden, de levde i et teoretisk og ofte idealisert univers. Og i bunnen av deres utopier lå en marxistisk akademisk innflytelse."

Resett fikk en trang og karrig fødsel midtvinters i 2017. Pengene satt ikke på langt nær så løst som forventet, og utgiftene og mengden arbeid forbundet med ett nytt digitalt medium oversteg alle forventninger. De kastet også bort mye tid og penger på et reklamebyrå tidlig i prosessen. Lanseringen ble skjøvet stadig lenger ut i tid, og den 23. august fikk de en telefon fra Aftenposten med spørsmål om hvorvidt de holdt på å starte en nettavis. De fleste store medier i Norge videreformidlet saken, så nå var katta ute av sekken, og det var bare å lansere det de hadde.

Mot slutten av boken nevnes også likheten med George Orwell's "1984", som dagens samfunn er ubehagelig nært. Løgn, bedrag, inndoktrinering, bytte av definisjoner og politisk korrekthet — dette er ikke noe Resett kan forbigå i stillhet; det skal eksponeres.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad jeg kjøpte boken. Det er veldig betryggende å se at jeg ikke er hysterisk, og at folk med langt bedre kunnskap om politikk og samfunn enn jeg, deler mange av de samme synspunktene. Det er ikke vanskelig å finne lesestoff der jeg er sterkt uenig med forfatteren, samtidig som det er helt nødvendig å høre hva andre som er uenige mener.