Christen Krogvig

1

Veien til Resett

Helge Lurås har nettopp kommet ut med en ny bok. Mannen bak Resett, Helge Lurås, har blitt stemplet som både rasist og følelsesløs — karakteristikker som riktignok ikke er like negative som tidligere; spesielt ikke om en ser på hvem som oftest kommer med dem. Vi lever i en farlig tid hvor pressen som påstått 4. statsmakt, og folkets vaktbikkje mot makta, ikke lenger henger på greip. Dette er i såfall Norges lateste og mest udugelige bikkje.

Publisert: 11. des 2019

Den forrige boken, "Hva truer Norge nå? Sikkerhetspolitiske selvbedrag etter den kalde krigen", kom ut i 2015. Som kritiker av de fleste parti, ble han stadig invitert til å holde foredrag av alle — unntatt Fremskrittspartiet og Høyre. Med lanseringen i 2015 tok det raskt slutt da venstresiden forstod at han var skeptisk til masseinnvandring, og heller ikke hadde tro på noe harmonisk multikulturelt samfunn. At han sommeren 2016 ytret at Trump kunne vinne valget i USA hjalp neppe heller på samarbeidet.

Boken er skrevet i jeg-form, og tar for seg tiden fra 2015 og frem til i dag, men svinger ikke overraskende en snartur innom 22. juli 2011. Som politisk analytiker og rådgiver er det umulig å ikke mene noe om den datoen — og spesielt viktig er det å ta det med om man selv til stadighet blir plassert av andre i bås sammen med ytterste høyre.


Boken er høyst aktuell for alle som interesserer seg for hva som skjer i norsk og europeisk politikk utenfor massemedias etterhvert så tradisjonelle sosialistiske linse. Den er også spesielt morsom å lese for de av oss som har fulgt med på det som har blitt skrevet hos Document og HRS gjennom mange år. Vi kjenner igjen mange av personene som nevnes og beskrives, og det er interessant å få et gløtt bak sceneteppet av det som har foregått de siste årene.


Helge forteller også om sitt arbeid i Bosnia fra 2004 og utover, og hvor han først begynte å kikke nærmere på islam. Selv i et samfunn som det bosniske, hvor de var under kommunismens jernhæl, overlevde og formet islam sine innbyggere. Den massive berøringsangsten for religioner har hemmet oppmerksomheten islam fortjener. Å ikke kritisere islam blir i følge Lurås som å skrive historiebøker om nazistene, og fokusere på at de var flinke til å bygge jernbane — samtidig som holocaust ikke nevnes for ikke å fornærme dem.


Da han sommeren 2008 rundet 37 år, innså han også at det begynte å bli sent for en karriere som siviløkonom. Dette var noe som hadde lekt i tankene siden Handelshøyskolen i 1995. Via noe kontakt medNorsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) fra tiden i Bosnia, ble dette den videre karrieren. Nå ble det nye fokuset Afghanistan og Taliban. Ærefrykten fra møtet med noen av de kjente forskerne i NUPI på 90-tallet skulle ikke vare lenge. Han sier selv at "det var noe tafatt, kanskje middelmådig som preget NUPI". "De støttet humanitære intervensjoner, og trodde det var mulig å styrte diktatorer og innføre demokrati. Mange av dem manglet også erfaring fra den virkelige verden, de levde i et teoretisk og ofte idealisert univers. Og i bunnen av deres utopier lå en marxistisk akademisk innflytelse."


Resett fikk en trang og karrig fødsel midtvinters i 2017. Pengene satt ikke på langt nær så løst som forventet, og utgiftene og mengden arbeid forbundet med ett nytt digitalt medium oversteg alle forventninger. De kastet også bort mye tid og penger på et reklamebyrå tidlig i prosessen. Lanseringen ble skjøvet stadig lenger ut i tid, og den 23. august fikk de en telefon fra Aftenposten med spørsmål om hvorvidt de holdt på å starte en nettavis. De fleste store medier i Norge videreformidlet saken, så nå var katta ute av sekken, og det var bare å lansere det de hadde.


Trine Skei Grande saken blir naturligvis også viet endel oppmerksomhet. Helge Lurås mener den  den er viktig i forhold til den vemmelige følelsen av forskjellsbehandling så mange mener foregår i det offentlige liv i Norge. Stemmer det at noen kan tillate seg å gjøre nesten hva som helst, mens mindre kjente skal gjelles — og gjerne ta sitt eget liv for å komme unna mobben i media? Selv mener jeg at Resett har blitt et uhyre spennede korrektiv til norske medier. Men Resetts omdømme ville nok vært enda bedre uten denne dyneløftingen. 


Mot slutten av boken nevnes også likheten med George Orwell’s "1984", som dagens samfunn er ubehagelig nært. Løgn, bedrag, inndoktrinering, bytte av definisjoner og politisk korrekthet — dette er ikke noe Resett kan forbigå i stillhet; det skal eksponeres.


Til slutt vil jeg si at jeg er glad jeg kjøpte boken. Det er veldig betryggende å se at jeg ikke er hysterisk, og at folk med langt bedre kunnskap om politikk og samfunn enn jeg, deler mange av de samme synspunktene. Det er ikke vanskelig å finne lesestoff der jeg er sterkt uenig med forfatteren, samtidig som det er helt nødvendig å høre hva andre som er uenige mener. 


Jeg har ikke lest den forrige boken til Lurås, men kommer til å kjøpe den ved anledning. 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
25 dager siden / 1681 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
5 dager siden / 1594 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
25 dager siden / 1188 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 1152 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 875 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
15 dager siden / 823 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 788 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere