Sigmund Svarstad

56

Har du en bærekraftig selvforståelse?

I bunn og grunn tror jeg at mennesket er en skapning som i tanke, tale og handling er en funksjon av «Faderen, Sønnen og Den hel(het)lige ånd».

Publisert: 10. des 2019


Da jeg fylte femti fant jeg grunn til å spørre om livs-, og menneske- eller selvforståelsen jeg tilegnet meg i barn- og ungdom var bærekraftig. Ulike årsaker gav meg motivasjon og muligheter til å fordype meg i temaet. Tjue år senere er konklusjonen at svaret er nei! I det følgende skal jeg begrunne dette.

Grunnlaget for min egen senere livs-, menneske eller selvforståelse legges i skolepliktig alder. Det avgjørende i så måte er ikke livs- og menneskesynet jeg får undervisning i, men det jeg erfarer. Hva kjennetegner livs- og menneskesynet jeg blir et produkt og/eller en funksjon av?

I boken «Er gymnasiaster mennesker?» av lektor Carl Hambro fra 1966 – det året jeg begynner på gymnaset, datidens videregående skole – innledes første kapittel slik: «Min kritikk av det eksisterende skolesystem sikter på dets uklare menneskesyn. Det sies aldri om skolen som system har noe menneskesyn, eller hva dette i tilfelle går ut på. Men det som skinner igjennom overalt, er at «den gode samfunnsborger», det konforme individ, den lydige funksjonær er idealet.» I samme kapittel hevder han at våre skoler er blitt fabrikker som fremstiller roboter i massevis. Lydige mennesker uten intellektets eller karakterens selvstendighet – ifølge bokens forord, der han også skriver: «Det er min skyld. Det er hver lektors skyld hver dag han godtar presset ovenfra og tvinger elevene inn i ufrihet og konkurransepreget arbeid.»

Antall lærere som hver dag godtar presset fra storting og regjering – våre tilstandsrettslig ansvarlige, ifølge Grunnloven – er neppe mindre i 2019 enn i 1966. Heller ikke antallet elever som daglig oppfattes og behandles som programmerbare roboter. Økningen i antall elever som påføres sjelelige – psykologiske – utviklingsforstyrrelser, får behov for smertestillende (rus)midler, deltar i mobbing og vold eller begår selvmord, i løpet av mine snart 70 leveår, rettferdiggjør påstanden. Det samme gjør økningen i antall «gode samfunnsborgere» som blir lydige (gjelds)slaver av mer omfattende – for ikke å si globalt livstruende – aktiviteter. De forfatningsrettslig ansvarlige sin iver etter å sikre velferdsstatens umettelige pengebehov og fremtid, virker stadig mer nådeløs. Ikke minst for våre unge, barn og ufødte.

I et skole- og velferdssystem med slik dagsorden, er det knapt mulig å hindre at noen får fornemmelsen av å være mer eller mindre verdifulle enn andre. Uavhengig om de er opplært til å forstå seg selv som skapninger i Guds bilde eller intelligente dyr. I praksis er livs- og menneskeforståelsen som følger av evolusjonsteorien, ikke ulikt den som følger av enfoldig gudsforståelse. Ikke minst hvis formålet er å tilvirke «gode samfunnsborgere» – les: lydige individ uten intellektets eller karakterens selvstendighet. Noe som gjør det mulig å forstå Henrik Ibsen, når han for snart 150 år siden skal ha uttalt at Norge er en fri og selvstendig nasjon, full av ufrie og uselvstendige mennesker. – Ikke minst i åndelig forstand. Dette gjelder også Rudolf Steiner som for 100 år siden skal ha hevdet at sjelen forkrøples i skolen.

Det jeg tror kan forebygge slike tilstander best, er et livs- og menneskesyn til selvforståelse som likestiller alle. Enten de opplever seg som intelligente dyr, Guds utvalgte fremfor andre eller skapninger i Guds bilde. Det mest bærekraftige i så måte, er trolig det evangeliske. Nærmere bestemt det som også våre barn og unge hadde forfatningsrettslig krav på å bli respektert i samsvar med – helt frem til år 2014.

Kravet følger av § 2 i Grunnloven som i 1814 ble innledet slik: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion». Bestemmelsen må tolkes i lys av at Grunnloven er kongerikets innfødte og ufødtes høyeste rettsvern mot statens offentlige virksomhet i kongeriket. Slik tolket medfører dette at også i den offentlige skolen har enhver innfødt et ubetinget krav på å bli oppfattet, forstått og behandlet i samsvar med den evangeliske livs- og menneskeforståelse. Ifølge denne er mennesket ikke et enfoldig dyr med intelligens, men en sjel – et trefoldig åndsvesen eller subjekt – med et legeme. I bunn og grunn en skapning som i tanke, tale og handling er en funksjon av «Faderen, Sønnen og Den hel(het)lige ånd».

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
25 dager siden / 1681 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
5 dager siden / 1594 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
25 dager siden / 1188 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 1152 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 875 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
15 dager siden / 823 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 788 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere