Verdidebatt

Hvor er Kirken?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I 1872 utga Dostojevskij sin roman De besatte. Den var et kraftfullt oppgjør med de nihilistiske strømninger som var på frammarsj i Russland på den tiden. På tittelbladet står et dikt av Pusjkin, hvor vi bl.a. leser (i Einar Thomassens danske oversettelse): "Endeløs, besat og svimmel, uden grænse, uden form, fyger hid en åndevrimmel, som novemberløv i storm".

Romanen, og spesielt Pusjkins dikt, har i den senere tid stadig vendt tilbake til meg når jeg i media følger debatten om "kjønnsdekonstruksjon" og "det seksuelle mangfold" som foreningen Fri, og nå også politiske partier, vil promotere i skole og barnehage. Jeg opplever det som helt utrolig at seriøsee politiske partier kan gå inn for dette, og spør: Forstår de rekkevidden av det de går inn for?

Desto mer oppløftende har det kommet vektige motforestillinger fra fagfolk med psykologisk kompetanse på barn og ungdom. Men det ser ut til at de bare blir oversett. Og de få politikere som ytrer betenkeligheter får gjennomgå; de bør skamme seg får, en inntrykk av. Jeg beundrer de politikere som har mot til å gå mot strømmen, ikke minst Kjell Ingolf Ropstad.

Som aktiv kirkemedlem er jeg svært betenkt over den passivitet vi ser fra Kirkens side. Kirken skulle vel være den som står aller nærmest til å være en motstemme til den totale dekonstruksjon av dypt rotfestet verdier som nå skjer. Ser ikke Kirkens ledere hvilke fatale konsekvenser dette kan få? Hvorfor hever de ikke sin røst til protest? Forstår de ikke hva som skjer? Eller synes de at som skjer er greit? Hvor er Kirkens hyrder, biskopene? Hvorfor er det så taust?

Det fortoner seg som et tankekors at framtredende fagkolleger av meg kommer med klare advarsler om utviklingen, mens Kirken er taus.

Sigurd Ormbostad, psykolog/pensjonist

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt