Verdidebatt

Bare et hjem i verdens lykkeligste land

Vi ønsker oss alle et hjem. Et sted vi kan kalle vårt eget. Et sted hvor vi føler oss trygge. Et hjem for alle burde være en menneskerett.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Ukentlig mister mennesker i Norge  sine hjem. Kanskje har de ikke kunnet betale sin husleie. Ofte hører vi om flyktninger som hentes i sine hjem for å sendes til hjemløshet i andre land.

Jeg hører om barn som må flytte fra sted til sted fordi foreldrene sliter med komplekse livssituasjoner. Det kan handle om rusproblemer, overgrep, dårlig økonomi.

Jeg hører om bedriftsledere i Norge som tjener fra 12 - 50 millioner i året. Jeg hører om 100 tusen fattige barn

Ingen trenger mer enn halvannen million i årslønn. Ledere som er av en annen oppfatning burde forlate sine stillinger. De er ikke kompetente som samfunnsborgere, og egentlig uinteressante. Vi har i Norge mange dyktige mennesker som slettes ikke ber om titalls millioner for å gjøre en anstendig jobb. De fleste gjør så godt de kan fordi det gir mening til livet.

Jeg hører igjen at vi er kåret til verdens lykkeligste land. Jeg lurer på hvor jeg var. Ingen hadde spurt meg. Jo, vi har det godt i Norge. Dersom vi er inkludert. Dersom vi er friske og har et trygt hjem. Der finnes ingen grunner til at ikke alle skulle ha det. Fellesskapet sitter på store rikdommer. Ingenting tilsier at ikke en hjelpende hånd må strekkes ut til de som sliter. Så lenge vi vet at der finnes mennesker med store hjelpebehov blir det flaut og patetisk å høre mer om lykkelandet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt